Spillrom
| Sjiraffen | 0 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 0 |
Mobilspill
| Pågående | 8 532 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| GreteSB | 2013-01-02 21:24 | |
 | Uten Kirsti og Piaf og alle de andre som har lagt ned et betydelig arbeide med scrabbleforbundets ordliste, ville vi fortsatt hatt en ordliste full av feil. Jeg er ihvertfall takknemlig for jobben de har gjort og fortsatt gjør. | |
| Niillas | 2013-01-02 21:25 | |
 | At ein t.d. adopterer utanlandsk skrivemåte av motefenomen og gjer det til norske ord, bryt med den politikken Språkrådet har tilrådd. Ei slik privat nemnd kan vel kanskje ikkje gjera anna, men det ho da altså gjer, er å opne for at ein god del utanlandske ord skal oppfattast som norske utan nokon forme for ortogarfisk eller fonologisk tilpassing. Eg skjønar at ei sliik nemnd ikkje kan gjera slike vurderinagar, og eg meiner derfor at det hadde vore betre om dei ikkje gjorde noko. Og det bed om å få lov til å seia jamvel om andre er usamde. | |
| Erik75 - Ikke medlem lenger | 2013-01-02 21:43 | |
 | Elsker Kirsti og alle dere andre som jobber med ordlista. Fantastisk jobb som gjøres kontinuerlig her! | |
| Kirsti | 2013-01-02 21:51 | |
 | Niillas: Hvor tar du det fra at vi ikke har drøftet prinsipper, og at vi bare googler her og der? Hva i all verden gir deg grunn til å tro det? Jeg får inntrykk av at det faktum at jeg lenket til Wikipedia, får deg til å tro at det er vår hovedkilde. Det er ganske sterkt, med tanke på at det for meg var en lynrask måte å fortelle berita hva ANKH var. Hvis det er slik du danner deg en oppfatning av hvordan vi jobber, er grunnlaget ikke bare sviktende, det er ikke-eksisterende. De aller, aller fleste ordene vi har lagt til, finnes i eksisterende allmennordbøker. Mange av dem som ikke gjør det, står i andre ordbøker. De som ikke gjør det heller, er enten oppslagsord i leksikon eller brukt gjentatte ganger i leksikonartikler (og i begge tilfeller først og fremst SNL) eller sammensatte ord av det slaget som sjelden kommer inn i ordbøker, ettersom de sammensatte ordene der er å anse som eksempler på hvordan ord kan dannes, men som hører hjemme i en ordliste som vår. I motsetning til det du åpenbart tror, er vi svært opptatt av at vi ikke skal påta oss et normeringsansvar. Nettopp av den grunn har vi vært uhyre restriktive med å ta inn importord det ikke finnes noen form for normering for, til tross for at de brukes mye i dagligtale og er meldt savnet utallige ganger. Det gjelder for eksempel lange lister over golfuttrykk, myntenheter og språk som snakkes rundt om i verden, bakverk som brownies og bagel, et helt hverdagslig ord som aftershave, nyord som date (stevnemøte), wannabe, zumba, wraps, smoothie og talkshow - for bare å nevne noen. Så for all del, vær så uenig du bare vil at vi driver det du kaller et privat normeringsarbeid. Problemet er bare at vi slett ikke gjør det. | |
| Niillas | 2013-01-02 22:10 | |
| Du nemner orda cava, capoeira, wad, brioche, wasabi og wallaby. Dei finst alle i Store norske leksikon, men Store norske leksikon har ikkje mynde til å normere - det er det språkrådet som har. Dersom eit ord som ikkje er normert, skal omtalast i eit leksikon, må det vel mest truleg gjerast emd utanlandsk skrivemåte. Å gjera dette til rett norsk skrivemåte av eit ord er noko heilt anna, Det er sjølvsagt rett at eg ikkje veit kva de har drøfta, men eg ser kva de skriv her, og på meg verkar det som om normeringsspørsmålet av utanlandske ord ikkje er problematsiert nok. Kanskje tek eg feil. | |
| Erik75 - Ikke medlem lenger | 2013-01-02 22:13 | |
| Jeg tror du problematiserer nok for oss alle her jeg, Niilas ;) | |
| Niillas | 2013-01-02 22:22 | |
| Det kan vel tenkjast det, Erik (no vart det på rett stad, trur eg) | |
| Kirsti | 2013-01-02 22:34 | |
| Ja, Niillas, du tar feil. Til informasjon står brioche, cava, wasabi og wallaby i Fremmedordboken, og wad er å finne i Norsk Riksmålsordbok. Vi har altså ikke tatt bøyninger helt ut av løse luften. Og når det gjelder ditt nedrige spørsmål "Har dei som driv med dette private arbeidet, lov til å vera med i konkurrransar der deira eiga rettsrkiving gjeld?": Det får jaggu meg være grenser for hva du synes du kan tillate deg å antyde, om du er aldri så uenig med oss i ting. Ordlisten er fritt nedlastbar for alle som måtte være interessert, vi har i tillegg publisert diverse lister over ord som er kjekke å kjenne til, og man kan også laste ned en komplett oversikt over alle ord som ble lagt til ved oppdateringen i juli. Alt dette finnes på NSFs nettsider, og det er behørig lenket til det opptil flere steder, blant annet her i forum. Glem heller ikke at en svært stor del av jobben, både det som er gjort og det som gjenstår, er å rette direkte feil, både skrivefeil og bøyningsfeil, siden vi synes det høyst problematisk at den ordlisten en million Wordfeud- og Ordspill-spillere sitter og leker med er så full av feilaktige bøyninger og utdaterte skrivemåter. Men det er vel gærent, det også. | |
| Niillas | 2013-01-02 22:37 | |
| Og når vart Riksmålsordboken og Fremmedordboken offisielle ordbøker? Eg meiner, same kva du måtte meine, at det er ein tvilsam praksis at dei som definerere private reglar får vera med på konkurransar. Dedrsom du ikkje ser det problematiske i det, kan eg ikkje gjera noko med det. | |
| Niillas | 2013-01-02 22:39 | |
| Det som går ut på feilretting, er sjølvsaqgt vel og bra, og det er eg svært glad for at de held fram med. Mykje av det andre meiner eg er noko de bør liggje unna. Men det er altså i meining. | |
| Kirsti | 2013-01-02 22:47 | |
| Har jeg sagt at de er offisielle ordbøker? Jeg har ikke det, vet du. Jeg har sagt at det finnes ordbøker der vi har funnet grunnlag for bøyningsmønstre. | |
| Niillas | 2013-01-02 22:51 | |
| Og kor vil du med det? At de slepp tenkje fordi andre private aktørar har valt slik dei har av språkpolitiske omsyn? Er det nivået på refleksjonen? | |
| Niillas | 2013-01-02 22:52 | |
| Meiner du verkeleg bøyingsmønster, eller meiner du skrivemåtar? | |
| berita | 2013-01-02 23:00 | |
 | Ingen tvil om det er en krevende jobb dere har tatt på dere, at dere gjør en stor innsats. Forstår det som Kirsti har hovedjobben og forstår absolutt at det sikkert kan bli for mye mange ganger. Enig i at vi menige bør gjøre det vi kan selv for å finne ut ting før vi "slenger noe ut av oss", og jeg forstår at dere ikke har kapasitet til å diskutere så mye som noen av oss kunne ønske. Ville nok ikke tatt denne jobben selv, om jeg hadde vært aldri så kvalifisert for det, og jeg er også takknemlig fordi noen gjør det. PS Alfa93 skriver: «De velger ut ord det er naturlig å ta med i en norsk scrabbleordliste». Det kan ikke være helt riktig. NSF-ordlista er ikke tenkt bare som en Scrabble-ordliste, det skrev Kirsti i et svar til meg da jeg spurte om alle de lange og kjempelange orda i lista som aldri vil kunne brukes i Scrabble. Det er svært mange som er for lange eller umulige å legge selv om brettet skulle bli på 20X20 ruter. Man kan jo bare legge sju bokstaver om gangen. (Jeg klarer merkelig nok ikke å finne igjen det spørsmålet og svaret nå.) Kirsti skrev noe om ambisjoner om at lista etter hvert skal bli en stor og omfattende nettordliste. Men nå har jeg ambisjoner om å holde kjeft en stund:-) | |
| Niillas | 2013-01-02 23:07 | |
| Mykje av irritasjonen min skriv seg nok frå dette svaret, Kirsti: ”Berita, hvis vi skal forklare hvilke vurderinger som ligger bak hvert eneste valg vi tar i arbeidet med ordlisten, et arbeid vi gjør på vår egen fritid og bruker fryktelig mye tid på allerede, blir det ikke aktuelt å fortsette med det arbeidet. Så det kommer vi rett og slett ikke til å gjøre. Du får med andre ord fortsette å lure.” Så arrogant synes eg ikkje du bør svara når ein tenkjer på at de har laga ei ordliste som andre skal nytte. Da har vi krav på å få vita korleis de har tenkt. Eg synest nok eg skjønar meir om korleis de har tenkt etter a eg har lese dei siste svara dine, men det er ikkje lett å skjøna prinsippa når du ikkje vil svara på korleis de har tenkt. Eg forventar ikkje svar på kvart einaste ord, men t.d. kvifor de har valt å nytte engelsk transkripsjon av eit egyptisk ord – ein transkripsjon som ikkje seier særleg mykje om uttalen ut frå norske ortografiske tradisjonar. Eg kan kanskje akseptere valet, men eg vil gjerne vita korleis de har tenkt. Ikkje akkurat om dette ordet, men om samanheng mellom fonologi og ortografi i det heile. Eg vil gjerne vita kva som ligg bak den ordlista eg er tvinga til å bruke. Eg har ikkje lyst til å halde fram med denne diskusjonen, og vil avslutte med at eg verkeleg set pris på det oppryddingsarbeidet det har gjort. Det var nødvendig, i tråd med offisiell norsk språkplanlegging, svært krevjande (eg har laga ordbok sjølv så eg veit kor vanskeleg dette kan vera) og eit arbeid de skal ha all mogeleg takk og ære for. | |
| Kirsti | 2013-01-03 00:20 | |
| Det er ikke rart du ikke finner det svaret hvis du leter her i forum, berita, for du fikk det på NSFs nettsider. Og det du parafraserer, lød som følger: "Vi ønsker også at det skal være en ordliste som dokumenterer flest mulig bokmålsord (den inneholder allerede drøssevis av ord som er i daglig bruk, men ikke står i en eneste bokmålsordbok)." Niillas, når jeg skriver bøyningsmønster, så er det bøyningsmønster jeg mener. Meg bekjent er det også en del av normeringen. Jeg har ikke tenkt å bruke så mye mer tid på dette nå, men jeg vil si følgende: Helt siden Ordspill var nytt, har det vært klaget på ordlisten. Det har vært klaget på ord som manglet, og det har vært klaget på alle feilene. Ordlisten som ble brukt, var "død" – den ble aldri oppdatert, og ikke en eneste feil ble rettet. Ei heller var den ment for noen form for aktiv bruk, den var laget for forskningsformål. Like fullt var den det beste alternativet som fantes. Jo da, vi kunne ha beholdt den som den var. Men vi er altså noen som synes det var for galt, så at vi kunne gjøre noe med det og valgte å gjøre det. Og heldigvis virker det som om ganske mange synes at det er bra. | |
| Niillas | 2013-01-03 00:36 | |
| Om du meiner bøyingsmønser, så skjønar eg ikkje kvifor du kjem dragande med det når eg skriv om ortografi. | |
| gompedyret | 2013-01-03 02:18 | |
 | Så du setter pris på arbeidet som er gjort, Niilas? Da foreslår jeg at du VISER DET ved å spare Kirsti for mer av den infernalske kjeklingen din. Ord er billige. Normalt sett, i det minste. Bare synd at ordene skal koste de som utgjør en positiv forskjell mer enn de aller fleste. Sjølvsagt berre mi meining. | |
| piaf | 2013-01-03 02:28 | |
 | @Niillas: (kunne ikke dy meg) Dette skrev du i tråden "nye ord til ordlisten" 27.02.11: "'mikroen' får 4300 treff på Google - og alle dei eg gadd å sjekke, tyder 'mikrobølgjeomnen'. Kanskje på tide at 'mikro' vert innført i ordlista som hankjønnsord med vanleg bøygning?" Har du skiftet mening? Vinglepetter! Hvis MIKRO kommer inn i norske allmennordbøker med et annet bøyningsmønster enn mikroen - mikroer - mikroene, eller Språkrådet normerer ANKH med bøyninger og/eller en annen skrivemåte på norsk, vil det forøvrig også bli rettet i NSF-ordlisten. I mellomtiden tar vi sjansen på at vi er på linje med Språkrådet her. Det dummeste spørsmålet man kan stille en leksikograf er, som du sikkert vet, "Hvor mange ord fins i det norske språket?". Språket er i stadig endring, ord kommer og går, og selv ikke verdens beste leksikografer vil noen gang klare å lage en komplett ordliste. Det er heller ikke deres oppgave, i hvert fall ikke så lenge ingen vil betale dem for arbeidet. Men jeg synes det er strålende at det fins en liten gruppe Scrabble-, Ordspill- og Wordfeud-entusiaster som er villige til å jobbe med dette på fritiden, og som har ambisjoner om å lage en så god og innholdsrik ordliste som mulig. Jeg skjønner ikke hvorfor du har behov for å trekke våre kvalifikasjoner i tvil og gjøre det til et problem at vi tar inn ord vi etter grundige undersøkelser har funnet belegg for at eksisterer. Pussig nok interesserer det meg ikke heller. Men jeg blir litt nysgjerrig på hva slags ordbok du har laget, hvem som var målgruppen og hvilke prinsipper du jobbet etter. Er boka å få kjøpt? | |
| Niillas | 2013-01-03 14:42 | |
| Eg var med på å laga den latvisk-norske delen av ei lommeordbok som går begge vegar, ein gong for om lag 15 år sidan. Boka kom ut på forlaget Norden i Riga i 1998. Det forlaget trykte fem (trur eg) opplag av boka, og så vart rettane overtatt av Zvaigzne ABC (Zvaigzne tyder stjerne) – også eit forlag i Riga. Dei har gitt ut eitt opplag (i 2008), og boka sel visst framleis ganske bra. Det har vore snakk om å laga ei større ordbok, men enno er ikkje den ordboka ferdig. Det arbeidet er eg ikkje involvert i. Boka kan kjøpast i dei aller fleste bokhandlar i Riga, og ho kan tingast på www.adlibris.com/no/. Du finn ordboka på ein del norske bibliotek. Tittelen er Latviesu-norvegu, norvegu-latviesu vardnica (eg skriv utan diakritiske teikn ettersom eg ikkje trur programmet her inne vil gje dei att rett)./ Latvisk-norsk, norsk latvisk (ISBN 978-9934-0-0291-5). Ordutvalet byggjer på utvalet i ei latvisk-engelsk ordbok, og dette igjen byggjer på frekvens. Forlaget hadde også utarbeidd ei ordliste over frekvente latviske ord som skulle vera med i ein serie av skandinaviske ordbøker dei gav ut. Vi heldt oss strengt til offisiell norsk rettskriving for bokmål, og gav att alle mogelege bøyingsformer ut frå det som da var offisiell rettskriving. Diverre har vi ikkje hatt høve til å følgje opp dette ved seinare opplag, så i dag er ordboka forelda både med tanke på morfologi og ordutval. Den største utfordringa tykte eg var å gruppere ulike tydingar av eit latvisk ord, og finne gode døme som illustrerte bruken av orda. Det er også ei utfordring å vurdere kva som er ulike tydingar av eitt ord, og kva som er homonym. Boka er tenkt for latvisktalande og norsktalande som ikkje kan det andre språket så veldig godt, og utvalet av ord er derfor ganske elementært. Vi prøvde også å finne døme som kan syne eit ganske vanleg kvardagsmål. I mange høve måtte vi laga døme sjølve, og nytta innfødde konsulentar til å vurdere døma. Kor vellukka det var, skal eg ikkje seia noko om. Når ein lagar ei ordbok frå eitt språk til eit anna, må ein tenkje over at omsetjingane skal kunne forståast av dei som ikkje kan begge språka. Derfor måtet vi i ein del tilfelle forklara latviske omgrep utan å omsetja dei av di ei direkte omsetjing ikkje alltid er mogeleg. Om ’mikro’. Eg synest jo det var moro at du hadde funne fram til dette. Eg meiner sjølvsagt at reglar for skriftspråket skal endrast, og at ein må taka inn ord – i stor grad etter dei prinsippa du og Kirsti gjer greie for. Eg meiner også at dette er noko meir enn å undersøkje kva ord som blir nytta, ein må ha reglar for korleis ein transkriberer framande ord – og ikkje berre gje dei att mekanisk. Men dette arbeidet meiner eg Språkrådet bør gjera, og så kan den nemnda der du og Kirsti har gjort framifrå arbeid, sørgje for at endringar kjem inn i den ordlista som blir bruka her. | |