Spillrom
| Sjiraffen | 0 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 0 |
Mobilspill
| Pågående | 8 532 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| berita | 2013-05-28 09:34 | |
 | Lurer på hvorfor java-javaen står i ordlista. Vet at Java er ei indonesisk øy, navn på et programmeringsspråk (skrevet med stor forbokstav) og navn på et dataprogram som har skapt en del problemer for brukerne. Men er ikke Java egennavn her? I Tanums og Bokmålsordlista finnes java bare i ord som javakaffe, javaneser m.fl. | |
| berita | 2014-10-26 23:08 | |
| Har notert meg noen ord jeg syns er mer eller mindre merkverdige og som kanskje ikke hører hjemme i ordlista: BARNEKJENTHET subst FOREKSEMPEL adv FARV, FARVA verb FARVA adj FRAPPANTT adj FRIKARA subst FRIKARET subst GRIBBENILLE subst HARVREFLARNENE subst HEIMKOMMUE subst HELLEDUDENDA interj UTLEPING SUBST UTLEPNING subst UTLESE verb UTLESENDE adj | |
| Neivel - Ikke medlem lenger | 2014-10-30 12:49 | |
 | Merket meg at motspilleren fikk godkjent en feilskrivning av ressursen, nemlig RESURSEN, attpåtil som en bingo. | |
| Audioman | 2014-10-30 13:01 | |
 | Ble veldig overrasket når veganere ikke gikk.... veganer gikk derimot... meg bekjent er dette en avart av vegetarianere som ikke drikker melk osv.. vet ikke om det er tatt opp før men bør definitivt med i ordlista spør du meg... | |
| berita | 2014-10-30 14:45 | |
| Neivel: Ordet kan skrives på to måter, det heter altså både RESSURS og RESURS Audioman: Det heter en vegan - veganen - veganer - veganene | |
| Neivel - Ikke medlem lenger | 2014-10-30 14:57 | |
| Ja vel, nytt for meg. Finnes heller ikke i min Tanums store rettskrivningsordbok. Men en ordbok på Internett gir deg rett. Et Googlesøk gir riktignok ingen treff nasjonalt, kun på svensk og dansk. | |
| AaseB | 2014-10-30 15:11 | |
| Det er ikke bare du som mener dette er rart, Neivel. Jeg har irritert meg over det samme ordet. Det er f eks en bank (sikkert svensk) som opererer her i landet som har Resurs i navnet sitt. Etter mitt syn ser det lite tillitvekkende ut, og akkurat det er dumt for en bank som trenger kunder som stoler på dem. Men jeg slo det også opp og fant dessverre at det er lov å skrive det slik. | |
| berita | 2014-10-30 15:59 | |
| I min Tanums store (2005, 9. utgave) står begge orda. Finner ikke ut at det er kommet ny utgave etter den. | |
| Neivel - Ikke medlem lenger | 2014-10-30 16:06 | |
| Min Tanums er fra 1983, og der står det ikke. Søkte på nettsiden til Norsk Språkråd. Fikk treff på resurs, men det ble samtidig henvist til ressurs. Det er da også ressurs som i praksis brukes av folk. Den faktiske bruken pleier ellers å veie tungt i soråknormeringen. | |
| AaseB | 2014-10-30 16:15 | |
| Her er det i alle fall sidestilte former: www.nob-ordbok.uio.n...ok =bokmaal | |
| Neivel - Ikke medlem lenger | 2014-10-30 16:19 | |
| I praksis er de jo ikke det, når det knapt er mulig å spore opp en norsk tekst hvor det står resurs. Folk skriver ressurs og vil nok se på resurs som feilskrivning. | |
| hotspur | 2014-10-30 16:23 | |
 | Rart og rart... så vidt meg bekjent kom resurs inn i norsk før ressurs (arrester meg om jeg tar feil). Har i hvert fall sett mange forekomster av resurs i gamle bøker. Hvorfor noen fant på å innføre en ekstra s, skulle jeg gjerne likt å vite. Resurs er dessuten nærmere skrivemåten i det latinske surgere (resurgere), som ordet ifølge Collins skal stamme fra. | |
| Kirsti | 2014-10-30 21:36 | |
 | Neivel: Den siste endringen i bokmålsnormeringen fant sted i 2005. En Tanums fra 1983 er å anse som et historisk dokument i den forstand at den ikke speiler det som er de gjeldende reglene i dag. Du kan altså ikke bruke den som fasit. I Bokmålsordboka, som AaseB lenker til over her, og som (i likhet med Tanums) kvalitetssikres av Språkrådet, står altså resurs og ressurs som sidestilte former. Språkrådet kan sikkert gi deg en forklaring på den normeringen dersom du kontakter dem. Når det gjelder etymologien, stemmer det at ordet har sin opprinnelse i det latinske resurgere, men vi kan nok takke franskmennene for den ekstra S-en, ettersom ordet ser ut til å ha kommet til norsk via det franske ressource, som er avledet av verbet ressourdre, "reise seg igjen". | |
| Neivel - Ikke medlem lenger | 2014-10-30 21:43 | |
| Jeg er klar over at Tanums er oppdatert. I den ordboka jeg sjekket opp via en link hos nettopp Språkrådet, stod også resurs oppført, men med henvisning til ressurs for mer info. Og som kjent er bruken av resurs så å si fraværende. I praksis altså ikke likestilte former, selv om de kanskje er det formelt sett. | |
| Kirsti | 2014-10-30 22:37 | |
| berita: At ord er merkverdige, er ikke noen grunn til å ta dem ut av ordlisten. Det er for så vidt ingenting i veien med BARNEKJENTHET (rart, ja, men en helt kurant måte å danne ord på, og BARNEKJENT er jo et ord som brukes iblant). GRIBBENILLE er et aldeles praktfullt ord for en stygg, sint kvinne, og å UTLESE betyr å lese, tyde ut av, lese som – eller å lese helt ut, faktisk, og kan selvsagt ha formen UTLESENDE (men den er feilaktig oppført som adjektiv). HELLEDUDENDA finner jeg riktignok ikke i noen ordbøker, men det er åpenbart beslektet med HELLEDUSSEN. Jeg har i alle fall hørt ordet i flere sammenhenger, og finner det blant annet brukt i en av romanene til Ebba Haslund, men jeg tipper det er et eksempel på et ord som brukes mest muntlig. Men de andre ordene du nevner, har jeg satt på listen over vederstyggeligheter som skal ryddes vekk eller rettes, så takk for det! :-) | |
| berita | 2014-10-30 23:49 | |
| Hvor finner du BARNEKJENTHET, og hva betyr det? Er det et barn som er blitt kjendis, eller betyr det kjennskap til noe fra den tida en person var barn? Finner du GRIBBENILLE noe annet sted enn i Bergensordboken og i danske ordbøker? Jeg kan komme med flere «praktfulle» betegnelser på folk fra Bergensordboken (har ikke boka, har funnet dette på nettet): BAKBEIST – vondt, kjedelig menneske FJOLLEBUR – fjollete person, helst om kvinner MUGGEFIS – muggen, gretten person SYTALÅTE – kvinne som har lett for å syte UGLEBELETTE – pyntelysten kvinne Og om folk fra Nordhordland (som jeg er): STRILEBEIST SØTESTRIL slesk innflytter fra landet, en som smiler falskt til alle Jeg foreslår dem absolutt ikke, men mener du at du ville ha vurdert dem seriøst hvis jeg hadde gjort det? HELLEDUDENDA høres ut som et ord som kan finnes i denne boka, men det vet jeg ikke. Forstår fremdeles ikke at det bør ha plass i ordlista, hvis det er det du mener med det du skriver. Jeg trodde ikke man kan utlese en bok, men forstår betydningen "tyde ut av". Det tenkte jeg ikke på. | |
| Kirsti | 2014-10-31 00:08 | |
| Jeg sa da vitterlig ikke at jeg fant BARNEKJENTHET noe sted. Jeg sa at det var et ord som var dannet på en måte som er helt kurant å danne ord på. Og å være barnekjent betyr at man kjenner et sted fra barneårene av. Du er barnekjent der du vokste opp, eller der du ferierte mye som barn, for eksempel. Og GRIBBENILLE står i Tanums, Norsk ordbok og Norsk Riksmålsordbok. Det burde vel være tilstrekkelig? Vi vurderer hvert eneste ord vi får forslag om, det trodde jeg var nokså åpenbart. De eksemplene du nevner, ville selvsagt bli vurdert dersom de kom som forslag, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke bruker tid på å sjekke og kommentere dem. Du har jo uansett ikke tenkt å foreslå dem. Du forstår ikke hvorfor HELLEDUDENDA bør ha plass i ordlisten. Jeg forstår ikke hvorfor du synes vi skal bruke tid på å ta det ut. Ville vi ha tatt det inn dersom det ikke sto der, men ble foreslått? Kanskje ikke. Men det står der, vi vet hva det betyr og kan dokumentere skriftlig bruk, og det er ikke akkurat slik at det tar opp plass et annet ord kunne fått i stedet. Da kan jeg virkelig ikke se problemet med at det står der. | |
| berita | 2014-10-31 07:48 | |
| Jeg beklager at jeg ikke hadde fått med meg at GRIBBENILLE står i Tanums, det var flaut! | |