Spillrom
| Sjiraffen | 9 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 9 |
Mobilspill
| Pågående | 8 487 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| bestemoro | 2009-03-27 08:16 | |
 | bekreftes! yngste av mine barn har uttalt ved oppnådd voksen alder: "nå skal jeg aldi gå på ski mer med mindre det er liv om å gjøre!" :) | |
| sla | 2009-03-27 10:05 | |
| Kakaoen nyder jeg mye heller foran peisen; varmt og godt, med knitrende peislyder og flammene som spiller sitt lysspill i rommet... - jeg slipper bli kald og/eller svett, eller å skitne til en termos. Sjokolade og appelsiner er også udmerket å spise foran peisen, eller i sofakroken; varmt, hyggelig, og sjokoladepapir/appelsinsk all kan gå rett i peisen... - man slipper å slepe med seg sjokolade og appelsiner ut, for så å slepe restene hjem igjen. Brödskiver med salami smaker bedre romstempererte, og ikke iskalde, samt flatklemte efter inpakning i sekk/lomme. Man er miljövennlig fordi man sparer unödig innpakning. Sitteunderlag er harde, må fraktes med seg til/fra, og er sikkert fremstillet av noe som aldeles ikke er miljövennlig... - min bak sitter mye mykere og bedre i sofaen eller i lenestolen. | |
| JamesO - Ikke medlem lenger | 2009-03-27 13:07 | |
 | Forrige gang jeg var på skitur så jeg en levende elg i furuskogen. Dyret hadde missforstått noe og trodde han var Veienes kongen, ikke Skogens konge, fordi han stod mitt i løypa jeg måtte ta for å komme meg heim pga tett løvtreskog nedenfor furuskogen i området. | |
| Rabiaz | 2009-03-27 14:16 | |
 | James! Det var en svært interessant informasjon du kom med der. Stemmer det virkelig? Er jeg virkelig 95 % norsk??? Det vil si, kun 5 % pakistansk???? Er du sikker...? Jeg som alltid har gått rundt og trodd at jeg er 100 % pakistansk, men snakker norsk....og bor i Norge.... Hmm.........tankevekker.. ... | |
| wicked | 2009-03-27 14:22 | |
| kjøpte nye ski til jeg skulle på klassetur, men brukte jeg dem? Nei... | |
| gompedyret | 2009-03-27 14:44 | |
 | Jeg har alltid vært ytterst skeptisk til bortoverski, forsåvidt ski i det hele og det store. Dette skyldes utvilsomt en del uheldige opplevelser i barndommen. En episode jeg ikke skal komme nærmere inn på involverte en betydelig nedoverbakke, en uventet sving og en snørik busk, men også den generelle følelsen av bakoverglatta og tjukke lag med snø under skia har ført til adskillig gauling og tenners gnissel både hos meg og mine tanter/onkler. Men! (og her begynner historien å ta seg opp) Etter mange år i selvvalgt ski-eksil ble jeg lurt ut i løypa igjen tidligere i vinter. Dette semi-mirakelet skyldtes delvis min søsters overtalelsesevner og antageligvis også et mer eller mindre ubevisst ønske om å piske barndommens demoner på pungen med en flisete wire. I tillegg er det ikke til å komme fra at langrenn er aldeles fenomenal trening, både for muskler, ledd, hjerte, smerte og det hele. Dermed var det på med pappas nyinnkjøpte, smørefrie ski og ut i løypa. Og vet dere hva: Krutt og bananerl, det var gøy! Skiene oppførte seg plutselig slik ryktene jeg hadde hørt i mørke kroker tilsa: God gli på slettene, godt feste i oppoverbakkene og ittno' snø som klumpet seg på undersiden. Alt var både fryd, gammen og mer til. Jeg klarte tilogmed (nesten) å holde meg på bena i utforkjøringene! For ikke å snakke om at en embryotisk form for skøyting _ikke_ endte opp med kryssede ski og rompa i en tut i grøfta. Forbløffelsen var til å ta og knipse på. Plutselig følte jeg meg som en del av ur-Norge, som en i skiflokken. Det gikk opp for meg hvordan det er mulig at noen frivillig kan stavre seg gjennom løyper på mange mil og fortsatt smile når de kommer ut i andre enden. Hemmeligheten er ikke _bare_ rikelige mengder kvikklunsj, kakao, appelsiner, tegneserier, solkrem og spade til snøsofamåking! Det er med andre ord blitt en reell sjanse for at jeg investerer i et eget sett med ski (smørefrie, så klart) og staver (ikke nødvendigvis smørefrie, men definitivt lange nok) og tusler rundt i Nordmarka i nær fremtid. Hvis ikke drivhuseffekten tar kverken på de siste snøskyene i mellomtiden, da. | |
| JamesO - Ikke medlem lenger | 2009-03-29 11:11 | |
| Hei og hopp Rabiaz ! Du kan nok gjerne betrakte deg selv som 100% pakistansk i og med at du sannsynligvis er 100% genetisk pakistansk, men av gjennomsnittsnordmannen angående slike betraktninger sett fra et sosiologisk perspektiv så er det nok rimelig å si at du er ca 96% norsk (har lagt til 1% fordi du skrev at du liker lutefisk og det betyr sikkert at du streber litt kultursnobbete etter å være så norsk som mulig:-) ). Visste du at de fleste nordmenn kan ikke fordra lutefisk, og jeg selv bare har spist lutefisk ca 3 ganger i mitt liv. For det smaker jo stort sett bare vann i seg selv. Det er tilbehøret sammen med lutefisken som gjør matretten brukbar, f.eks. steikt bacon. Men dere muslimer spiser vel ikke bacon ?? Eller hvordan er dette med deg Rabiaz ? Er du muslim ? Spiser du bacon ? :-) Selv er jeg genetisk 48% norsk, 48% svensk og 4 % dansk om man går 4 generasjoner tilbake i tid. Imidlertid så er jeg også ca 2% same. Når det gjelder personlig oppfatning av tilhørlighet til "opprinnelig" etnisk kultur, samfunn og hva man føler man rent menneskelig har til felles med menneskene i de ulike land så er jeg noe sånt som 20% norsk, 15% nordamerikansk, 15% engelsk, 10% australsk(hvit), 10% australsk aborigin, 15% søramerikansk, 5% indisk, 5% tibetansk/nepalisk og 5% fordelt på andre folkeslag. | |
| Rabiaz | 2009-03-29 16:34 | |
| Hei James, takk for et informerende svar! :) Jeg har bare smakt lutefisk en gang, og det var fordi jeg ikke kunne spise det andre som var på menyen: nemlig pinnekjøtt. Så som du skjønner, så er jeg praktsiserende muslim :) og likevel godt nok integrert i det norske samfunnet. Jeg føler meg hjemme i Oslo og elsker dette landet for alt jeg har fått pga det. Men føler meg likevel ikke 96 % norsk..... Etter noen tanker rundt dette emnet har jeg kommet frem til denne prosentfordelingen: 25% pakistansk, 25% norsk, 50% identiteskrise!! :P PS, jeg måtte selvfølgelig sløyfe bort bacon som tilbehør med lutefisken. Men det var mye annet godt til det :) | |
| miamaria | 2009-03-29 19:07 | |
| interessant utvikling av ikke-ski-gåere-tråden! angående identitet. jeg har levd en del år. med nye forhold i landet vi bor i har jeg måttet ta stilling til nye spørsmål. angående identitet har jeg kokt hele spørsmålet ned til: NÅR KOM DERE? etter isen trakk seg tilbake kom det mennesker hit fra forskjellige kanter. selv har jeg en unik skriftlig slektshistorie som forteller meg at midt på 1500-tallet kom en ung kvinne fra holland til bergen og grunnla et handelshus der. jeg er en av hennes etterkommere. en annen gren av familien kom fra finnmark. tydeligvis østfra, medbringende en genpakke med høye kinnben og skråstilte øyne. er jeg norsk? er det tidslinjen som betyr noe - eller genpakken? | |
| JamesO - Ikke medlem lenger | 2009-03-29 19:12 | |
| Hei igjen: Takk for fine ord Rabiaz, jeg liker deg :-) Generelt til alle : Det er en religion som er større enn alle andre religioner. Det er den uskrevne religion. Fornuftens og kjærlighetens religion. En religion der undertrykkelse av enkeltindivider og masser er så fraværende som mulig. Når det skrevne ord i koranen eller bibelen eller en annen religions hovedbok oppfattes begrensende for et fritt og lykkelig liv så er det noe galt. Det er bare tragisk at enkelte religiøse tekster eksempelvis påbyr kvinner å kle seg i hijab eller burka. Fornuften tilseier at dette er helt greit om man ønsker feire nasjonaldager som f.eks. i Norge 17.mai, der norske statsborgere kler seg i bunad oftest fra sin hjemplass. Personlig tror jeg den ekstreme praktiserende islamismen vil bli stadig mindre av etter som årene går. Folk skjønner jo etterhvert ufornuften det er i å bruke masse tid hver dag til å snu seg mot mekka for å be, og ufornuften det er i å kle seg i burka en glovarm sommerdag. Mener ikke at det er ufornuftig i å be. Bønnen kan utvilsomt ha kraft i spesielle situasjoner og kan endre menneskers skjebne. Men det virker ufornuftig for folk flest å la seg tvinge inn i en begrenset livsførsel pga at det var noen gamle gubber som skrev ned noen ord på pergament for noen tusen år siden. Kanskje var disse gubbene koneplagere og husets tyranner, det vet vi ikke sikkert i dag. Intuisjon og kontakt med det åndelige kan kanskje fortelle noen noe om dette. | |
| miamaria | 2009-03-29 19:37 | |
| trådstarter ber nå om at tråden lukkes! | |
Diskusjonen er arkivert og ikke åpen for nye innlegg.
Viser siden: 1 2 3