Spillrom
| Sjiraffen | 13 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 13 |
Mobilspill
| Pågående | 8 540 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| evanma | 2010-07-22 01:14 | |
 | Ja men hvorfor organisere seg slik som andre religioner gjør hvis man ikke er en religion, spør jeg jo meg: Det blir jo like fundamentalistisk som all annen religion når det blir så mye bestemte regler rundt alt som rører overganger i menneskehetens tilværelse og om hva man får mene og tenke for å være en retttrogen humanetiker. Dessuten får jeg heller ikke svar på hvorfor det heter konfirmasjon i den humanetiske varianten. Jeg er ingen ekspert på disse spørsmålene bare uvitende og nysgjerrig. Jeg er dessuten svensk og der har vi ikke borgelig konfirmasjon teks. Der lar man bare være å konfirmere seg om man ikke er interessert i den kristne eller andre ritualer og det går bra det også!:)) | |
| gerdmarie | 2010-07-22 09:04 | |
 | Jeg har med stor interesse lest alle innleggene her og nye spørsmål melder seg, såsom: Hva er religion? Hva er kristendom i forhold til andre religioner? Hvorfor bruker vi kirkene bare ved ritualer? Hvorfor sa soknepresten i Strøms kirke i Drammen: Kjære julemenighet - ja, for jeg ser dere aldri ellers!!! Der det er hjerterom er det husrom, men må ikke missbrukes, skriver en av innsenderne. Gjelder det begge veier? Du skal ikke missbruke min gjestfrihet og jeg skal ikke missbruke din - når går bruk over til missbruk. Kristne har til alle tider skullet gjennomføre kristning av andre, kalt misjonsvirksomhet. Er det bedre å frata andre mennesker sin religiøse overbevisning enn å frata kristne sin? Jeg er enig i kritikken av humanetikere som kaller sin ungdomsfest en konfirmasjon (bekreftelse). Hva skal humanetikerne bekrefte? Hvorfor ikke kalle det navnefest, ungdomsfest, bryllup i motsetning til vigsel. Dermed unngår man disse irritasjonsfaktorene som bla jeg opplever. Nåvel. Dette har vært interessant. Er spent på om dette fortsetter. | |
| ka-ramella - Ikke medlem lenger | 2010-07-22 13:40 | |
 | Jeg syns vi skal beholde de normene og verdiene vi verdsetter i vårt samfunn. Kristendommen bidrar til det i tillegg til mange andre. Jeg mener også at vi skal la andre livssyn få influere samfunnet, både humanetikere, buddhister, muslimer og andre. Jeg er for religionsfrihet og ytringsfrihet, men jeg tror at vi står foran utfordringer i samfunnet når det gjelder å finne en plass til et mye større og mer krevende mangfold enn noen gang. Hva skal vi møte mangfoldet med? Kanskje ikke kirkemakt, men menneskerettigheter? | |
| Duppedingser | 2010-07-22 14:26 | |
 | Hvilken maktbruk er det egentlig kirka utøver i norge i dag? Vi har homofile prester. Barna lærer mer om andre religioner enn før på skolen. Så vidt jeg ser har statskirka en temmelig passiv rolle i dag. Så om dere ikke har noen eksempler så skjønner jeg ikke helt snakket om kirkemakt. Dessuten rekner jeg med at både Tedh og ave feirer jul og påske. Og hvem trur dere brakte skriftspråket til Norden, og boka? Jeg finner iallefall ikke grunnlag for å kritisere statskirka slik den er i dag. Religionsfrihet er det absolutt. Moskeer og alle andre typer religiøse hus viser jo nettopp det. Norge er et kristent land, skjønner ikke at det er mulig å argumentere mot det. | |
| bearo | 2010-07-22 19:42 | |
 | Steike meg ja. Eg vert så forbitrande sliten av all kristendommen som vert tredd nedover øyra på meg. I kvar ein krinkel og kvar ein krok står dei, desse bedehuspredikantane på statsstøtte. Ehm? Den norske statskirke sitt heller beskjedne budsjett brukast i størst grad på å bevare gjenverande norsk kultur- og arkitekturhistorie. Og i eit land nærast heilt fritt for flott arkitektur skulle det berre mangle. | |
| søtestian | 2010-07-22 20:06 | |
| "Gud" er vel ikke problemet - de fleste som har fantasi kan se for seg et slags vesen som skapte himmel og jord - og ikke minst, alt som er vakker i verden. Det er Jesus som Guds sønn som er problemet. Og kirken. Men at en slags energi som vi kan kalle Gud eksisterer er jo helt uproblematisk. Hva han gjør er litt vanskelig å vite. Og ordet "Gud" i seg selv kan bety som mangt. | |
| Pappi | 2010-07-22 20:27 | |
 | Greia er vel fort at livet er så brutalt og hensynsløst at noen mennesker trenger en eller annen høyere makt å klamre seg til. Som en sutteklut som passer på en, selv når den nærmeste familien dør av kreft, og sønnen på 19 blir sprengt til fillebiter i Afganistan. "Det er en mening med alt" hører en ofte, noe det selvsagt ikke er. Hadde vi hatt noen som passet på oss skulle en tro at de gode og snille på denne planeten ble hedret og belønnet, og de slemme straffet. Sånn er det heller ikke. Nå tenker dere sikkert at jeg høres veldig negativ ut, men dette er da realitetene, vi ser jo bevisene med egne øyne hver eneste dag, for ikke å si gjennom media. Evolusjonen har skapt oss, og den vil en dag ta livet av oss også. Om en så forguder en høyere makt eller et fotballag i mellomtiden er knekkende likgyldig, alt en kan håpe på er bare at hver enkelt oppfører seg rimelig bra, og ikke tar livet av sidemannen. Med mindre han fortjener det da. | |
| Tedh - Ikke medlem lenger | 2010-07-22 21:19 | |
| Jordnært og enkelt Pappi. Det er sånn det er:) Heldigvis blir kristendommen skrella av bit for bit. I skolen bla. Kirkejengere er det svært få av og det er ett dalende fenomen her i landet, selv om det har vart en stund. Om hundre år har vi neppe kors i flagget vårt tenker jeg. Nei, jeg feirer ikke påske selv om jeg da har fri. Da er det skigåing og pilking etter ørret som gjelder. Har ikke en eneste ting i huset som er gult unntatt morgenurinen. Jeg kjøper heller ikke superhypa sjokoladeproduker eller andre ting handelstanden pøser på v de tider. Ja jeg feirer jul. Det har vi gjort her på berget lenge før snekkeren fra nazareth jassa rundt og forkynte en hel del kloke ord, ( mest sannsynelig, men det er ikke nedskrevet før 2-300 år etter.) Grunnen til at jeg feirer det er at sola har snudd, og det går mot lysere tider. Det sier jeg også til 6 åringen min og vil da gjerne dele ut en gave for og markere det. Da koser vi oss m ribbe og pølse og storkoser oss. Annenhvert år som jeg ikke har sønnen min, hjelper jeg andre som trenger det. Blåkors et år. Min nyoppererte onkel denne julen osv. Mao er ikke jeg en som er ubevist på disse tingene. Jeg skyr også de nye tingene som haloween og thanksgiving som pesten. Det er kun for å få solgt en helvetes mye produkter, som vi ikke har brukt for. Svenskene derimot er flinkere til å ivareta sine egne tradisjoner som markeres i forbindelse m solverv, innhøsting og vårjevndøgn osv. God bedring:)) | |
| vyxir | 2010-07-22 22:30 | |
| Jeg har ikke noe problem med Jesus. Jeg tåler bare ikke fanklubben hans. | |
| Jerry1 - Ikke medlem lenger | 2010-07-22 22:50 | |
| Peace will make the world horror will learn the world | |
| godbiten | 2010-07-23 03:16 | |
| Bra innlegg, Tedh | |
| mymlen | 2010-07-23 09:05 | |
 | Det beste med å bevare en statskirke er at kirke og stat må samarbeide. Dermed kan man fjerne de ekstreme og/eller maktgale elementene som f.eks Børre Knutsen og Ludvik Nessa. Jeg grøsser ved tanken på de "menighetene" de to kunne ha bygd opp i et land som USA med hjelp av et par fanatikere med feit lommebok... Forøvrig er jeg human-etiker og har feiret bryllup, navnefester og konfirmasjoner i borgerlig regi uten snev av dårlig samvittighet! Kirka stjal jo uhemmet ritualer fra vår kultur under "kristningen" av Norge. Det holder vel å nevne jula...?? | |
| darksome | 2010-07-23 09:12 | |
 | veldig bra , tedh :) og evanma jeg visste ikke at ordet "konfirmasjon" er noe kirken har enerett på å bruke ? hvorfor skal det ikek finnes noe som heter humanistisk konfirmasjon? ordet er latin (=confirmare) og betyr ikke annet enn "bekrefte/ebstyrke". man kan vel fint bekrefte sitt humanetiske synet også? når det er sagt, så har vi er i huset både hatt humanetisk konfirmasjon (for 15 år siden, hehe), og i den senere tiden også humanetisk bryllup (alldeles vakker seremoni og tale!!) og humanetisk navnefest for gutten 8) | |
| gerdmarie | 2010-07-25 01:30 | |
| Ved å bevare statskirkeordning er det da en religion med en gud eller en statsordning med en konge? Skal kongen bestemme hvem som skal være biskop eller skal kirka bestemme hvem som skal være åndelig leder for dem som tror på Gud og Jesus som sin Messias (frelser)? Hva gjør muslimene? De har en Gud med Muhammed som sin Messias og jødene har en Gud, men venter fremdeles på sin Messias. Alle har Gud som fellesbegrep. Jeg vet at jødene ikke trodde på Jesus som Guds sønn, men hvordan oppstod "Muhammed-fraksjonen" Hvorfor kunne ikke de si seg fornøyd med Jesus? Under korstogene gjorde jo de kristne og muslimene jødene til felles fiender samtidig som de kristne og muslimene slåss mot hverandre. Og i vår grunnlov av 1814, het det i en paragraf at".. jøder og jesuitter har ingen adgang til landet.." Denne ble senere endret, og en av forkjemperne var Henrik Wergeland som bla skrev Jøden og Jødinnen. | |
| evanma | 2010-07-27 01:14 | |
| Til darksome.. jeg mener ikke at kirken skal ha enerett til noe som helst, jeg bare undrer meg over at humanetisk livssy så til forveksling likner på en religion med bestemte ritualer og meninger som man må ha for å få tillhøre - akkurat som en annen hvilken som helst menighet. | |
| gompedyret | 2010-07-27 02:19 | |
 | evanma: meninger som man må ha for å tilhøre? Hvis man skal bruke det som argument kan du like gjerne sammenligne Norges Sjakkforbund med en menighet - man må mene at sjakk er en ok fritidsaktivitet for å være medlem her, eller man må iallefall late som. Hvordan ser du egentlig for deg at ritualene i forbindelse med livets store begivenheter skulle se ut i ikke-religiøs regi? Skulle alle kledd seg ut som ulike rotfrukter, fremført hver sin haiku til ære for festens hovedperson(er) for så å danse i gatene? (forresten, jeg tar gjerne en sånn feiring i en av mine overgangsritualer!) Forøvrig: En flott tråd som speiler denne ganske bra kan dere finne her: www.ordspill.no/foru...ea did=5206 | |
| evanma | 2010-07-27 22:22 | |
| Jeg forstår att dere som er humanetikere blir irritert over mine spørsmål, det var ikke meningen, som sagt jeg bare undrer meg. Men når alt dette er sagt så begynte tråden med banning eller bruk av ordet herregud!. Jeg som er svensk er vant til å banne ganske så mye og måtte avlære det når jeg flyttet til Norge for 20 år siden. Men jeg synes at det er for mye fokus på f eks skolene, at barn ikke får banne. Dette får til følge at barna begynner å bruke andre ord som kompensasjon. Dette er ord som kan være betegnelser av andre medmennesker som er i minioritet enten det dreier seg om seksuell legning, nasjonalitet eller psykisk sykdom / tilskand. Jeg hører f eks barn si "jeg ser helt "hemma" ut i dag. Å i steden si jeg ser helt "j-ig" ut i dag. er jo et neutralt utsagn som ikke skulle fornærme noen personlig. Jeg synes kanskje derfor at de hederlige gamle banneordene skulle tas i bruk igjen for å slippe å lage nye lister hele tiden over alternative banneord som man ikke skal bruke. ! Men hvordan stiller humanetikere seg til å si herre gud og faen når det også er noe som er knyttet opp til kristendom? Da er vi vel tilbaks til utgangspunktsspørsmålet vel? | |
| gerdmarie | 2010-07-28 00:47 | |
| Noen saftige banneord kan så absolutt gjøre nytten fra tid til annen. Men hvis det blir i annenhver setning, kan det jo bli i meste laget. Som nordmann bosatt i Sverige, opplever jeg ikke svenskenes banning som plagsom, men også de bruker andre ord enn j...lig for å beskrive seg selv eller andre. Har de kanskje lært av oss nordmenn? | |
| ave - Administrator | 2010-07-28 01:26 | |
 | Ord er bare ord, det er følelsene som er uttrykket for sinnstemningen ethvert menneske er i. I den sammenheng kan man jo si at det er gått inflasjon i bruken av såkalte kraftuttrykk slik at ord som tidligere var forbeholdt sterke følelser nå blir brukt slik at man "utvanner" språket; dvs mange bruker ordene hyppigere enn det de følelsesmessige forholdene tilsier. Når jeg da i perioder bruker ordet "herregud" så er det et uttrykk for irritasjon mer enn å tenke på å banne. På lik linje som at ord/uttrykk som lissom,på en måte etc; så sniker ord seg inn i det aktive vokabularet mitt. Noen ord syns jeger greit å ha der, andre ikke. Som følge av den kristne språkpåvirkningen som har utviklet seg gjennom 1000 år med kristendom, så har også jeg etablert "moralske" standarder for hva som er ok å si for et barn f. eks. Jeg liker ikke at barn banner med f- og j- ord fra de kan snakke; men har latt det være greit når det har vært uttrykk for en veldig sint følelse. I prinsippet er det jo en dritt hva som blir sagt i sånne situasjoner, men har man tabuord så har man det, så derfor blir de brukt også. Det er ikke dermed sagt at man gjennom å bruke disse ordene går god for det religiøse innholdet i dem; som sagt, det er bare ord som har en emosjonell funksjon. | |
| gerdmarie | 2010-07-28 09:59 | |
| Et slags hjelpesubstantiv når andre ord ikke er dekkende... ? | |