Spillrom
| Sjiraffen | 5 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 5 |
Mobilspill
| Pågående | 8 732 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Lillemis | 2012-07-16 10:52 | |
 | Arctic: jeg skisserer her flere muligheter: 1) Dere forkvakler MIN døgnrytme slik at alle tre spiller ordspill hele natta og legger oss klokka åtte på mårraskvisten, 2) Vi spiller på normal tid - dere er sløve og jeg vinner eller 3) Dere prater som noen middels fossefall (som vanlig), jeg konsentrerer meg om spillet (som vanlig) og vinner. Siden den første muligheten er uaktuell, foreslår jeg at vi satser på nr. 2 eller 3. ei_heks: ukjent bok pr nå, men skal se om jeg kommer over den! Cygnus: Åhhh - den var fin! Mener jeg leste den da jeg var lita, og tror også den gikk som opplesning på radioen? Hadde glemt at det var Gabriel Scott (Tante Pose-forfatteren), som hadde skrevet den - takk for påminnelsen! Apion: He he - jeg ser for meg den lett beskjemmete eieren som måtte innrømme at katta het Nils Elvis... :-) Tullerusky var et bra navn - nesten som ugla til familien Wiltersen! gompedyret: Du fryder meg alltid med dine betraktninger, og det er godt mulig det finnes ei bok som heter Tom i Villmarka, men på den andre siden er det fullt mulig at det ikke gjorde det. Miamaria: Jeg har den samme erfaringen med villkatter - om de ikke er sosialisert helt fra de er små, blir de heller aldri helt tamme. Har sett det på katter som har farta omkring her også - de som en gang har vært tamme kan det være mulig å få rimelig tamme igjen, men de som i utgangspunktet er ville er vanskeligere. Og navnet var topp! Muffins fanget en mus nå på morgenkvisten - det tok ca. tre sekunder og to og et halvt byks fra han hoppa ned fra fanget mitt og hadde musa i kjeften! | |
| vimsaa | 2012-07-16 11:10 | |
 | Har en katt som heter Pepper! Han er bestevenn med hunden i huset, som forøvrig heter Quattro. Har også en gammel katt på 14 år som heter noe så uoriginalt som Lurven. Sistnevnte er virkelig noe for seg selv, da han mener han eier gata vi bor i. Å ligge midt i veien når bussen kommer kjørende passer ham utmerket - en gang måtte bussjåføren stanse, gå ut av bussen og bære pus av veien for å kunne passere. Lurven er også en tøffing når det gjelder jakt, mer en gang har han kommet hjem med ekornfangst. | |
| Bhå | 2012-07-16 14:12 | |
 | Quattro pepper.... ny "hot" pizza på Peppes.... | |
| divaen | 2012-07-16 14:20 | |
| Katter er sikkert ok, men ikke for oss som er allergiske. Stort problem. Hvis man ikke vil ha besøk av folk som er allergiske er det bare å kjøpe en katt eller hund. De er så å søte og da blir man kvitt uønskede (venner) gjester. | |
| Lillemis | 2012-07-16 23:16 | |
| Tøffe navn! Ser tydelig for meg den katta som ubesværet ligger på gata og strekker seg, med ett øre som orienterer seg etter spennende lyder, men som glatt ignorerer uvesentligheter som en buss... | |
| gompedyret | 2012-07-16 23:43 | |
 | divaen: jeg er allergisk, men har i bunn og grunn trosset den for å bo sammen med to katter. Av og til må man vurdere ulempene opp mot fordelene! ...jeg måtte så klart sjekke. Og så klart det var Tom som havnet i villmarka. :) Favorittboka til Anders Baasmo Christiansen er det også. Tror sannelig den må leses på nytt, for jeg er ikke kar om å huske hvordan den sluttet. Han ble sikkert spist opp av en grevling eller noe slikt. bokelskere.no/bok/to...ka /134292/ www.meldal.no/nyhete...-h er-igjen | |
| ingkag | 2012-07-17 11:20 | |
| jeg har og hatt mange katter .navnene gikk i Fru Rasmussen,Mr.Bean,Alf,Bet sy,Pondus,Bjarne og Alfa :) jeg har 1 katt nå som heter Milla.Har satt inn katteluke så hun kan gå ut og inn som hun selv vil :) | |
| Lillemis | 2012-07-17 11:22 | |
| Dette høres ut som en skikkelig rysare, gompedyret! Denne må jeg få tak i, og kanskje ta litt høytlesning for Muffins når det blir mørke høstkvelder. Andre bøker som er aktuelle er selvfølgelig Sølvfaks, som også tåler et gjenhør, og bøkene om Gubben og katten. Muffins ligner litt på katten til Gubben, men mangler selebuksene og hatten med propell. I dag tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om Siri, en klok, tigerstripete katt vi alle hadde et spesielt forhold til. Da jeg var lita hadde vi stort sett bare hunnkatter ("Æ like itj hainnjkattå, verken på to eller fir'", brukte fadern å si...). De het annenhver generasjon for Siri og Guri. Kattene levde fritt på tunet som vanlig, og rusla inn i fjøset ved hvert stell for å rappe litt pellets fra kyrne. De så på tjuvraddene med et fornærmet blikk, men kunne ikke gjøre noe siden de ikke ble sluppet fram til maten før etter de var melka. Katter som frekventerer et fjøs har en tendens til å lukte slik også, og det er begrensa hvor mye humor modern syntes det var å få en fjøsstinkende katt oppi møblementet. Siri lurte seg nok inn i ny og ne - i alle fall nok til å etablere gyngestolen ved ovnen på kjøkkenet som sitt absolutte favorittsted, men veien var vanligvis kort til trappa. Dette kan også ha hatt noe å gjøre med at nevnte gyngestol også var moderns favorittsted. Slik gikk Siris første tid på gården. Det var ingen ting som tydet på at hun skulle bli noe annet en en standard gårdskatt. Men dette skulle snart forandre seg. Siri, som trofast hadde møtt opp ved hvert fjøsstell, dukket plutselig ikke opp en kveld. Mor og far undret seg over dette, særlig når det gjentok seg flere dager etter hverandre. Ingen så noe til henne, og vi begynte å lure på om hun hadde blitt tatt av en rev, om hun hadde tatt med seg pikkpakket sitt og flyttet, eller var blitt påkjørt. Det var en litt stusselig stemning i heimen. Så en kveld kom Siri sjanglende inn i fjøset. Det var så vidt hun kunne gå, og hun svaiet fra side til side. Hun var radmager. Det viste seg at hun sannsynligvis hadde blitt påkjørt av en bil over bakenden/hoftene, men at hun hadde klart å komme seg inn på låven. Der hadde hun ligget, ute av stand til å røre seg, og uten å ha fått takk i verken mat eller drikke. Til slutt klarte hun å karre seg ned til fjøset for å få hjelp av menneskene sine. Fadern bar henne forsiktig inn i huset og la henne på et pledd på kjøkkengulvet. Ved siden av satte de en tallerken med melk sånn at Siri rakk bort med hodet. Og der ble hun liggende. Det gikk lang tid før hun kom seg igjen, men hver dag lå hun inne, og hver kveld bar fadern henne ut i fjøset hvor hun var trygg og varm. Når hun ble litt bedre, gikk hun bort til gyngestolen og pep lengselsfullt. Hun hadde ikke krefter i bakbena til å hoppe opp i stolen selv, så vi måtte løfte henne forsiktig oppi sånn at det ikke skulle gjøre vondt. Da hun langt om lenge var frisk igjen, var ikke Siri en vanlig gårdskatt lengre, men et høyt skattet familiemedlem. Og det gikk begge veier. Siri involverte oss i sitt katteliv, og ga tydelig uttrykk for at vi i grunnen bare var litt større katter alle sammen. Når det skjedde noe på gården kom hun tuslende bare for å være i nærheten. Da det etter hvert kom barnebarn, utviste hun en sjelden tålmodighet med uvørne barnehender, og dro de for hardt i pelsen ga hun dem en forsiktig men bestemt advarsel. Siri ble en gammel katt. På slutten begynte hun å forsvinne for stadig lengre perioder. Til slutt kom hun hjem, syk og svak, og satte seg foran fadern. Det var som om hun sa at det nå var på tide å reise videre til de evige jaktmarker. Etter å ha hatt en slik klok katt i huset så lenge, gikk det mange år før vi fant den lignende kontakten med en annen. Det var Makronen - men den historien kommer en annen dag! | |
| divaen | 2012-07-17 17:51 | |
| Gompedyret, jeg har også trosset allergien og besøkt folk med dyr. Jeg er forresten veldig glad i all slags dyr. det eneste som er trist er at man holder seg syk i flere dager etterpå etter kontakten. | |
| Waltie | 2012-07-18 19:06 | |
 | Lillemis, det var en rørende kattehistorie! Når det gjelder spilletidspunkt for deg og arctic og meg, så blir det kanskje vanskelig at alle er spillvåkne samtidig - arctic ser ikke ut til å ha jordisk klokke i det hele tatt - i beste fall går ho på Ulan Bator-tid. | |
| barbara | 2012-07-19 10:43 | |
| Joda, har flere gode kattehistorier, jeg. Broren min hadde en kattunge som han kalte El Propello Blodstrupmoen....den var en VELDIG leken katt, og hvis det skulle finnes noe sånt noe som ADHD blant katter, så hadde vel denne kattungen det. Man kunne sitte og prate og gestikulere, og plutselig hadde man da kattungen sittende fast på armen. Broren min skulle ha en nyttårsfest, og dagen etter hørte han et forferdelig kattejammer fra den kattungen, og broren min lette overalt på kjøkkenet etter ulyden, han tittet tilogmed i fryseren, før han altså fant ut at mjauingen kom fra en gammel, liten vedovn på kjøkkenet, som det heldigvis ikke var noe fyr i, fordi DER sto altså kattungen.....en av festdeltakerne måtte sikkert ha blitt lei av kattungen, og stappet den inn i ovnen. Broren min endret deretter utgående melding på telefonsvarereren sin til å være "Vestre Toten kattekrematorium, vær så god." Selv har jeg en katt som til daglig lyder navnet Pusungen, men som EGENTLIG heter Lady Makarena. | |