Spillrom
| Sjiraffen | 0 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 0 |
Mobilspill
| Pågående | 8 443 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| May Lene - Ikke medlem lenger | 2010-06-01 23:31 | |
 | Nei jeg provoserer ikke eller noe sånt.. Jeg har bodd to år for meg selv på _studielån_, og det funker fjell. Tror du ikke at jeg vet hva det innebærer å være selvstendig, og at jeg ikke har noen forpliktelser Lene T? | |
| mymlen | 2010-06-02 00:05 | |
 | Rettferdighet er et morsomt prinsipp! Det kunne jo f.eks være rettferdig at de som bor i høykost-områder tjente mest? Boligprisene i Oslo er da et opplagt parameter... Ellers er det veldig greit å avfeie lønnskrav med at man "velger det jo sjæl" å jobbe i et lavtlønnet omsorgsyrke. En gang lavtlønnet - alltid..liksom? Og hva om folk SLUTTET å velge disse yrkene da, nettopp av den grunn? Hvem skulle pleie dine gamle foreldre og passe dine barn? Måtte du gjort det selv?? Da ville det ikke bli mye tid igjen til å boltre seg i et høytlønnsyrke, sann. | |
| Galois | 2010-06-02 00:33 | |
| Veldigglad har et godt poeng. Det er urimelig at streiken rammer unge på dne måten at de ikke får tatt eksamene sine. Vi hadde aldri akseptert at en streik rammet voksne på en så urimelig måte. | |
| Holger | 2010-06-02 17:36 | |
| At folk har valgt yrket sitt sjæl, er ikke et argument å forakte. Når man tar valget, vet man (forhåpentlig) om lønnsavstanden til andre grupper. Lønnsforskjellen er da tydeligvis av mindre verdi enn andre mulige faktorer (studere hvor som helst i landet; leve billig på hjemplassen i studietiden; få jobb hvor som helst i landet; interesse for faget; trygg arbeidsplass; god pensjonsordning). Om folk SLUTTET? Det hadde nok blitt en løsning på det også, men jeg tviler på at arbeidsgiver er føre var og øser ut penger før det er nødvendig. | |
| kjell-t-ring - Ikke medlem lenger | 2010-06-02 18:01 | |
| Hehe, har en følelse at May Lene baserer sine utsagn på et heller tynt erfaringsgrunnlag. Hvis man bor i en by (og må kjøpe huset sitt selv) og man har en familie på 2 voksne og 2 barn, så kan jeg vanskelig se for meg at det vil være enkelt med en felles inntekt på under 5-600 000. Sier ikke at man vil sulte eller fryse ihjel, men kummerlig blir det. | |
| May Lene - Ikke medlem lenger | 2010-06-02 19:00 | |
| Jeg sier da ikke at en FAMILIE skal bo på 5-6000.. Jeg sier JEG bor på 5-6000. Snakk om at alle skal VRI og vende på alt jeg sier og overanalysere, hva med å bare lese det jeg skriver? | |
| bearo | 2010-06-02 19:10 | |
 | Om folk SLUTTET skulle ein nok sjå at det vart ei ordning på det, og lønna vart pressa opp. Ellers er det gjerne venstresida som ropar høgast om likelønn og urettferdighet. Samtidig er det venstresida som ikkje ønsker å privatisere typiske kvinnesektorar, og såleis nektar kvinnesektoren ein høgare alternativverdi som ville økt lønna også i den offentlige sektoren. | |
| Nordavind | 2010-06-02 19:52 | |
 | Jeg synes ikke man kan sammenligne privat og offentlig sektor, eller forskjellige yrker basert på likt antall år på skolebenken. Lik lønn for likt arbeid roper mange, javel. Men da bør jaggu stillingsbeskrivelsen din OG arbeidsgiveren din være den samme. Riktignok er det noen yrker jeg synes er viktigere enn andre, men da får de vektes på en slik måte (i det offentlige, private er nettopp det, og kan ikke styres med unntak av minstelønn). Ellers av argumenter og meninger her inne: - Som enslig kan man klare seg med det May Lene sier, levde på studielån selv i 4 år. Joda sommerjobb, men det er to måneder man ikke får noe utbetalt. - Lønn basert på hvor man bor er feil. Mulig boligprisene er høyere i sentraliserte områder, men på bygda har man desto større utgifter til transport. - Man velger yrker selv, mulig tenker man ikke på lønn når man velger hva man vil bli, man vil jo trives med jobben. Det er likevel et aktivt valg. Forøvrig har jeg et inntrykk av (fra samfunnet generelt) at folk i alt for stor grad lever over evne og ikke har den økonomiske kontrollen/planleggingseg enskapene en forventer av et voksent menneske. Forbrukslån, avbetaling (unntak bil og hus) og kredittkort er IDIOTISK. Men om vi trenger å grave opp litt penger for å jevne ut lønnsforskjellene, kan vi jo kutte all støtte til profesjonell idrett. Det er bortkastet uansett. | |
| Amygdala | 2010-06-02 20:01 | |
 | Jeg tillater meg å sitere fra Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, og stiller meg fullt og helt bak hennes innlegg: "Lik lønn for likt arbeid er et rettmessig krav. Det er alle enige om. Men fagorganisasjonenes krav om likelønn skjuler egentlig et krav om å jevne ut lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Organisasjonene driver lønnskamp for sine medlemmer i stat og kommuner. De kjemper for kvinnelige og mannlige lærere, og for kvinnelige og mannlige sykepleiere. En mann og en kvinne som er sykepleiere tjener det samme når de har samme arbeidsoppgaver. Mannen som er sykepleier vil dermed få del i en eventuell kvinnepott. Det er selvsagt helt på sin plass at organisasjonene kjemper for sine medlemmer. Men jeg tror debatten hadde vært annerledes dersom den hadde handlet om det som er kjernen: Forholdet mellom offentlig og privat sektor. Den norske modellen innebærer at det er konkurranseutsatt industri som setter rammene for hvor høye lønninger samfunnet tåler. Særlig nå, når resten av Europa er i krise, og norske varer blir enda vanskeligere å selge ute i verden, er det viktig at lønnsoppgjørene i offentlig sektor ikke setter andre arbeidsplasser i fare. I motsetning til industriarbeidere, trenger ikke offentlig ansatte å frykte for jobbene sine. De er ikke prisgitt økonomiske svingninger, slik mange i det private næringsliv er. Denne tryggheten er også et viktig gode for dem som jobber i stat og kommuner. Dette snakker fagforeningslederne lite om. Men de snakker mye om likelønn – og gir inntrykk av at det er et enkelt spørsmål. Det er det ikke. Når mange menn har høyere lønn enn kvinner, både i offentlig og privat sektor, handler ikke dette om ulik lønn for likt arbeid. Tvert om handler det om ulik lønn for ulikt arbeid. Det fortærende er at kvinner ofte ender opp med stillinger der de tjener dårligere enn menn. Det er flere menn enn kvinner som har lederjobber. Mange kvinner velger tryggheten og forutsigbarheten som ligger i å jobbe i det offentlige. I familier med små barn jobber ofte menn mer overtid, mens kvinner ofte jobber mindre enn de gjorde før de fikk barn. Mange kvinner jobber deltid. Noen av dem ønsker å jobbe mer, men får ikke fulltidsstillinger, for eksempel innen helsevesenet. Tilbud og etterspørsel Dersom snittlønnen for norske kvinner skal nærme seg snittlønnen for norske menn, må det gjøres mye på mange hold. Likelønn handler blant annet om familiepolitikk, permisjonsordninger, avtaler og regler om turnusordninger – og om rekruttering av ledere. Det er umulig å diskutere likelønn uten å forholde seg til spørsmål om tilbud og etterspørsel. Det sier seg selv at en arbeidstager som har en utdanning som er etterspurt i det private næringsliv, tjener mer enn en som bare kan tilby sin arbeidskraft til et gjennomregulert offentlig helsevesen. Den viktigste grunnen til at en ingeniør tjener mer enn en sykepleier, også i det offentlige, er at private selskaper betaler godt for gode ingeniører. Dersom en kommune skal få tak i en dyktig ingeniør, må den betale godt nok til at ingeniøren ikke velger det private næringsliv i stedet. Hadde det vært flere arbeidsgivere som konkurrerte om sykepleiere og hjelpepleiere, ville antagelig lønningene deres gått opp. Her ligger også paradokset. Fagbevegelsen, med Fagforbundet i spissen, kjemper hardt mot ethvert forslag om konkurranseutsetting. De ønsker flest mulig av velferdssamfunnets tjenester utført av offentlig ansatte. Og de ønsker mest mulig av lønnen fastsatt i sentrale forhandlinger. Dermed er det lite spillerom for andre løsninger. Organisasjonene fortsetter å kjempe for at deres medlemmer i det offentlige skal få mer i lønnsøkning enn ansatte i det private næringsliv. Den kampen må de gjerne føre. Men den handler ikke om lik lønn for likt arbeid." | |
| Smartgirl | 2010-06-02 20:14 | |
 | Kommentar til Amylgada, hadde samme jobb som jeg har nå (miljøterapeut) i ett privat foretak. Lønna gikk opp ca 20 %, arbeidstida gikk ned og betingelsene ble generellt mye bedre da jeg begynte i det offentlige. | |
| mymlen | 2010-06-02 21:37 | |
| Holger: "At folk har valgt å ha bil, er ikke et argument å forakte. Når man tar valget vet man (forhåpentligvis) om veistandarden her i landet. I storbyene vet man at man må belage seg på å tilbringe år av sitt liv i kø. Dårlige veier og rushtrafikk er da tydeligvis av mindre verdi enn andre faktorer (kunne dra hvor som helst, reise billig iforhold til tog, kunne ta jobb som forutsetter egen bil, trygg transport, frihet til å dra hvor man vil og når man vil, osv) Skulle disse argumentene være gode grunner for å slutte å bevilge penger til vei?? At man vet at noe ikke er optimalt betyr da vel ikke at man skal slutte å jobbe for at det kan bli det? | |
| Holger | 2010-06-02 22:54 | |
| Så vidt jeg har forstått, består veibevilgninger av vedlikehold pluss ekstra løft der det anses nødvendig. Hvis man jobber i det offentlige (kvinnedominert, lavtlønt eller hva man skal kalle det), blir normale lønnsoppgjør noe tilsvarende vedlikehold av vei (man slutter ikke å bevilge penger til vei, like lite som man slutter å gi lavtlønte tillegg i et lønnsoppgjør). Det kunne sannsynligvis ha noe for seg å gjøre ekstra løft også for enkelte lavtlønte, men det ville ikke bli godtatt da alle måtte løftes like mye samtidig (hvor rettferdig er dét?). Det hadde blitt svimlende dyrt. En vei koster mye når den bygges, men vedlikehold av den samme veien er langt billigere. Et løft på 100000 kr til hvert medlem av en gruppe på 100000 blir 10 mrd. Ikke bare det ene året løftet skjer, men også alle påfølgende år. Ut over dette vet jeg ikke mer enn at politikerne gir til vei det de mener er nødvendig for at den skal fungere tilfredsstillende (innenfor gitte rammer) og at det samme gjelder offentlig ansatte. Så inntil folk flykter fra lavtlønte yrker, vil man si at systemet fungerer godt nok. Og folk kjøper fortsatt biler. Nå prøvde du altså å sammenligne epler og pærer, akkurat som når man sammenligner sykepleiere med ingeniører og mener at lønnsforskjellene dem i mellom bør utjevnes. Det blir meningsløst å basere krav på hva andre (ikke sammenlignbare grupper) tjener uten at man samtidig ser på hva som kunne ha vært gjort i egne rekker. Og nettopp dette, at man ikke evaluerer egen gruppe først, og langt mindre tar ansvaret for eget yrkesvalg, viser en ansvarsfraskrivelse som ikke er kvinnesaken verdig. | |
| Scrabla | 2010-06-02 23:18 | |
 | Holger, oppfordrer du alle til å ikke bli førskolelærere eller renholdere hvis de har har gode nok karakterer til å bli ingeniør? | |
| Holger | 2010-06-02 23:45 | |
| Jeg sier at man står fritt til å velge og at lønn er en faktor som spiller inn. Akkurat som utdanningssted, mulighet for å få jobb hvor man vil, størrelse på studielån ved endt utdanning, ferie, fleksibilitet i jobben, trygghet, faglige interesser, pensjonsordning og sikkert mye annet. Hvor mye vekt som tillegges de ulike faktorene, tillater jeg meg ikke å mene noe om. Det er bare litt snålt at når (lav) lønn nærmest nødvendigvis inngår i beslutningsprosessen, skal man, når valget er tatt, slippe de konsekvensene lav lønn fører med seg og på magisk vis skru opp den til noe positivt også. | |
| mcsnurp | 2010-06-03 21:23 | |
 | Jeg må bare si, til May Lenes innlegg over, at jeg ikke kan skjønne at noen kan redusere hennes økomoniske kontroll. Jeg er helt sikker på at May Lene, men en slik steinkontroll over egen økonomi, ville klart å brødfø en skokk med unger også. Dette handler jo til syvende å sist om evne og vilje. Jeg tror ikke at jeg vil få se may Lene i "luksusfellen" for å si det sånn. | |
| Inmari - Ikke medlem lenger | 2010-06-03 22:00 | |
| Hei Holger! Hvorfor er du så bombesikker på at man står fritt til å velge? Det er man ikke nemlig...Da jeg ville ut i jobb igjen etter at ungene var over småbarnsstadiet,var det ikke jobb å få her hvor bor...dvs..jobb som matcha den 3-årige høyskoleutdanningen jeg har.....derfor måtte jeg "ta til takke " med ufaglært arbeid i industrien...Det var vanskelig å flytte på seg også,da ektefelle (daværende!) hadde god jobb i regionen og barn i skole+barnehage... | |
| Wibef - Ikke medlem lenger | 2010-06-03 22:08 | |
| Dette er en spennende diskusjon. Jeg er statsansatt, høyt utdannet, kvinne i min beste alder og ansatt i en stillingskode hvor vi er flest kvinner - rådgiver. Jeg er dermed blant de aller største vinnerne i årets hovedtariffoppgjør hvor jeg allerede har fått et påslag på 9 700 og kan vente et lønnstrinn eller to til i justeringsoppgjøret i juli og enda til et lønnstrinn, pga jeg rett og slett er flink og strategisk i forhold til lønn, ved lokale lønnsforhandlinger. Jeg ser høsten lyst i møte for meg personlig. Man er jo seg selv nærmest! Jeg er over middels flink i statistikk og over middels interessert i lønn og lønnsforhandlinger. Dette har gjort at jeg har satt meg inn i tallene bak forskjellene mellom menn og kvinners lønn. Ved første øyekast kan det jo virke som om kvinner lønnsdiskrimineres systematisk siden man så tabloid påstår at kvinner tjener bare 80% av det menn tjener. Da har man glatt sett bort fra utdanningslengde, deltidsjobbing, permisjoner, kompetanse, stilling og andre høyst relevante forklaringsvariable for lønnsforskjeller. Når man så tar hensyn til alt som kan forklare lønnsforskjeller sitter man igjen med 2-3% forskjell mellom kvinner og menn. Det er så godt som lik lønn for likt arbeid, og bare man husker på lokalt i lokale lønnsforhandlinger å prioritere kvinner litt mer enn egentlig andel skulle tilsi, er man godt på vei til å justere for denne kjønnsforskjellen. I staten tjener kvinner og menn likt fram til ca 30 årsalderen. Da inntrer "famlievariabelen" som gjør at menn og kvinner velger annerledes. I en familie er det oftest slik at mann velger å tjene penger mens mor velger å ta hovedarbeidet hjemme. Karrierevalget formes annerledes og der menn ofte vil velge fagspesialisering og ledelse velger kvinner å sikte seg inn på rådgiver og konsulentstillinger hvor man får utnyttet faglig kompetanse uten å påta seg ekstra ansvar. Det er en haug av kvinner i lønnstrinn 42-59. Kvinner er så absolutt i flertall på disse lønnstrinnene. Over 59 blir det flest menn igjen, men det skyldes at flest menn er spesialister og ledere. Er det urettferdig? Tja, jeg ønsker ikke å bli presset til å ta lederansvar, selv om jeg kunne gjort en dugelig jobb. Jeg er dog opptatt av at menn skal ta sin andel av omsorgsforpliktelsene i hjemmet og også mer permisjon i forbindelse med barnefødsler. Det skulle kunne utvaske lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i staten iallfall. Det finnes EN eneste en gruppe som får lønn basert på utdannelseslengde, og det er lærere som før er nevnt her i diskusjonstråden. Lærermodeller er ikke overførbar til samfunnet for øvrig og heller ikke spesielt ønskelig. Vi andre skal ha lønn etter ansvar, kompetanse, arbeidsoppgaver og etter hvor attraktiv vår kompetanse er for arbeidsgiver. Lik det eller ikke, men vi lever i en markedsøkonomi og også lønna vi får er gjenspeilet i hvor lett tilgjengelig og viktig vår kompetanse er for arbeidsgiver. Skal sykepleierne bli like godt betalte som ingeniører, så bør de følge samme strategi som den (kongelige) norske lægeforening, sørg for at det ikke blir utdannet NOK, så stiger lønna! | |
| Holger | 2010-06-03 22:32 | |
| Hei, Inmari. Strengt tatt hadde du vel valget mellom mann/barn og jobb? At du altså valgte førstnevnte, og muligens følte du ikke hadde et reelt alternativ, er forståelig nok. Men begrensningene i forbindelse med dette valget er et resultat av dine tidligere valg (og sikkert en del tilfeldigheter). | |
| mymlen | 2010-06-05 07:17 | |
| Nå ønsket ikke jeg primært å sammenlikne epler og pærer (selv om de har mye til felles. Epler og gråstein hadde vært en dårligere sammenlikning) Mitt poeng er at om man har tatt et valg en gang, så er det ubegripelig for meg at man for all framtid skal være forhindret i å jobbe for forbedringer innenfor dette feltet! Altså: om man er traffikant på Vetsfoldbanen, så skal man ikke kunne kjempe for bedring av jernbanenettet? Fordi man "har valgt det selv"? Den som står med begge beina på jorda står stille... | |
| Lene T | 2010-06-05 08:32 | |
 | Bra, Mymlen! Dessuten så er man ganske heldig her i livet hvis absolutt alt er resultat av egne valg. En del ting er følger av det som "bare hender en" i livet også for de fleste.. | |