Spillrom
| Sjiraffen | 4 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 4 |
Mobilspill
| Pågående | 8 850 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Rhu | 2010-10-19 18:29 | |
 | Jeg tror poenget til Jackeson var å gjøre folk ansvarbevisste. Når vekten er noe som plager en, enten på jobb eller i fritiden så er den ens eget ansvar å gjøre noe med den. Jeg er sykepleier og rundt lunchbordet går det daglig mange teorier om hvilke dietter som er best for slank mage og mer sprett i rumpa. Det er også mange teorier om hvilket treningstudio eller treningsform som raskest gir resultater. Opp i alt dette er det også uendelig med klaging over hvor mye en har lagt på seg eller hvor tykke en er blitt. Alt dette før en reiser til burgerking for å spe på matpakka. I et slikt scenario blir jeg enig meg Kari. Klager du og er du missfornøyd, da er det bare du som kan endre noe. Takk for seg | |
| Stigende | 2010-10-19 19:37 | |
 | Joda, det er ikke noe i veien for å være sunn og samtidig ha glede av mat. Jeg tror jo at det heller ikke er noe i veien for å være sunn og samtidig være overvektig, med dagens standard for vekt og overvekt. Når folk skal presses inn i slikt en mager (!) definisjon av hva som er slankt og overvektig, sunt og usunt, at friske, aktive, arbeidsføre mennesker driver hard selvfornekting i matveien, så tror jeg nok matgleden minker. Ikke fordi det ikke går an å spise sunt med glede, men fordi selvfornekting er blitt den eneste måten å oppnå sosial aksept på. Denne gangen via maten. Vi kan gjerne sammenligne arbeidsplasser, siden det allerede er oppe. På min arbeidsplass er høstens slager hjemmelagede fullkornskavring med magerost. Tynnest mulige lag med magerost også, og tynnest mulig kavring. Den eneste dissenten fyller matpausen og energilagrene med microkokt suppe av havregryn og vann. Der sitter de, magre, tynne, slanke, lubne og småfeite på rekke og rad og koser seg. Når Gompedyret mener at kalkunen min ikke er flyvedyktig lenger så glemmer du de mange som faktisk ikke tør å glede seg over mat. Det er nemlig ikke sosialt akseptert med mindre du er syltynn. Når foreldre blir oppfordret av myndighetene til å slanke voksende barn, eller mediene fylles av reality-opplegg der folk tvangsslankes, hvilke holdninger gjenspeiler det? Og hvordan ville vi reagert om noen prøvde å prakke på oss slike trange grenser for feks folks sexliv i stedet for deres matvaner og kroppsstørrelse? Samfunnsproblem og sykdom, ja. Det er vel slik at det er fedme som er bevist å ha innvirkning på helsen til folk, og der så vi nettopp at blant barn er det ca 3,5 % som har fedme. Altså et problem for dem som er fete, men knapt i en størrelsesorden som tilsier samfunnsproblem. Overvekt er et helt annet tall, og det mener jeg er høyst diskutabelt. Feks har jeg to mannlige venner på omtrent samme alder. Det spesielle er at de er på centimeteren like høye. Den ene er tynn på grensen til mager, har skulderbredde mindre enn tolvåringen min, og er generelt smal. Han er sunn, frisk, aktiv, og jfr BMI, undervektig. Den andre vennen min er bredbygd med en voldsom brystkasse, svære skuldre, store muskler osv. Han har riktignok ikke sixpack, men han er sunn, frisk, aktiv og, jfr BMI, overvektig på grensen til fet. Dersom begge disse mennene skulle måtte presse seg inn i normalen, ville ingen av dem trives og ingen av dem være sunne lenger, i den gammeldagse meningen av ordet. Jeg mener fortsatt at dette er blitt et spørsmål om moral. Nå er det mat og overvekt som definerer den smale sti, og den som trår utenfor blir definert som et problem. Man lekser ikke opp for gamle folk om samfunnskostnadene med alderen deres, eller for den som overlever alvorlig sykdom om kostnadene ved sykemeldinger og etterkontroller, til tross for at det er der de virkelige kostnadene ligger. | |
| wstine - Ikke medlem lenger | 2010-10-19 20:09 | |
| Nei, man lekser ikke opp for gamle folk om samfunnskostnadene med alderen deres. Enig der Stigende. Hvorfor gjør vi ikke det? Fordi gamle folk har "tjent sitt brød"/gjort sin tjeneste osv osv. Men unge, overvektige kommer aldri dit, pga overvekten sin! De flater ut lenge før de når pensjonsalder, ender som uføre i ung alder, nettopp pga overvekten. Er det rett? DET blir et spørsmål om moral. | |
| Stigende | 2010-10-19 20:51 | |
| Ja, da er visst moral inne i det likevel da? Og så er det jo det at det er slett ikke sånn at unge overvektige aldri blir gamle, eller ender som uføre osv. Det er KANSKJE sånn at noen flere av de fete blir syke, enn av de som ikke er fete. Om det er rett? Hva er alternativet? Hvis noen ikke klarer å slanke seg til tross for det voldsomme presset, hva mener du at vi skal gjøre med dem? Skal vi virkelig begynne å diskutere hvilke grupper som fortjener å leve, og fortjener vår respekt, og hvilke som ikke gjør det? Hva med astmatikere, hvor røyking og eksos er de to store faktorene. Skal astmatikere som bor i by bare ha det så godt? Hva med hudkreft, skal man bare kunne motta behandling med god samvittighet hvis man aldri har solet seg? Eller spiseforstyrrelser, psykiske sykdommer, allergier, idrettsskader, de som skader seg i fritiden, eller de med lav IQ? Hva med dem som får unger, eller dem som lever lenger enn gjennomsnittet? Hvor setter vi grensen for hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt av det som i ytterste konsekvens er selvforskylt? Det er der jeg mener moralen kommer inn. Moralen i å i det hele tatt tenke tanken at noen grupper mennesker er mindre verdt, eller mindre fortjener samfunnsgodene våre. Om man definere ut fra vekt, seksuell praksis, religion eller andre valg folk tar er i grunn likegyldig. | |
| wstine - Ikke medlem lenger | 2010-10-19 20:59 | |
| Nei, nei, nei. Vi skal virkelig ikke diskutere hvilke grupper som fortjener å leve! Tror du seriøst at det er ment slik? Det er heller ikke slik at noen grupper er mindre verdt enn andre. Hvor har du det fra? Det det dreier seg om er at enhver er ansvarlig for egen livsstil. Overvekt = usunn mat i for store mengder og altfor lite mosjon. Dette kan hver enkelt gjøre noe med! Og foreldre på vegne av sine barn. Er du uenig i det? (for sikkerhets skyld; jeg er fullstendig klar over at det finnes unntak, f.eks pga sykdom. Det er ikke disse som er målgruppa her...) | |
| Stigende | 2010-10-19 21:18 | |
| Hvis vi ikke skal diskutere hvilke grupper som fortjener respekt, hvorfor diskuterer vi da om det er RETT at overvektige evt lever kortere eller er mer uføre enn andre? Og ja, jeg er uenig i utsagnet ditt, fordi a) Livsstil er så mye mer enn vekt. Hvis den overvektige skal være ansvarlig for sin vekt, hvordan kan vi da la være å gjøre den psykisk syke ansvarlig for sine tanker, eller håndballspilleren for sine ødelagte knær? b) Det er uproblematisk å bli overvektig ved inntak av sunn mat c) Overvekt slik det defineres i dag er uproblematisk for de fleste overvektige, sett bort fra problemet med fordømmelse fra samfunnet. Hvordan skal vi da rettferdiggjøre at samfunnet sykeliggjør dem, og problematiserer dem på vegne av samfunnet? d) En stor del av barna vil, i forbindelse med normal vekstutvikling, en eller annen gang i oppveksten være overvektig jfr den definisjonen vi har i dag, uten at dette på noen måte er noe problem. Hvordan rettferdiggjør vi at foreldre sykeliggjør, problematiserer og griper inn i normal vekstutvikling hos barna? Den eneste delen jeg er enig i er at overvekt er mulig å gjøre noe med. Jeg er ikke enig i at det nødvendigvis er noe problem, og ser derfor ikke noen grunn til det. La meg stille deg det samme spørsmålet på en annen måte: Seksuelt overførbare sykdommer = for mange seksualpartnere og altfor lite kyskhet. Dette kan hver enkelt gjøre noe med, og hver enkelt på vegne av sine barn! Hvordan høres det ut? | |
| wstine - Ikke medlem lenger | 2010-10-19 21:29 | |
| Jooo, det er et samfunnsproblem at unge overvektige, men ellers arbeidsføre, ender opp i uføre-statistikken! Selvsagt er det det. De øvrige eksemplene dine lar jeg være å kommentere, bortsett fra punktet vedr. psykisk syke. Sidestiller du virkelig psykisk syke med overvektige???? Er det i samme gate? | |
| Stigende | 2010-10-19 21:50 | |
| Det er et problem at unge blir uføre. Uansett hva som feiler dem, og hvilke valg de gjør, eller hvilke sykdommer som gjør dem uføre. Om ikke annet er det et problem for dem selv, og det gjelder også psykisk syke. Ellers argumenterer jeg liksom for nettopp det å IKKE sette folk i bås. Jeg bare påpeker at hvis man først begynner å dele folk i de som fortjener og de som ikke fortjener, så kan man ikke forvente å alltid få definere fortjenesten etter eget hode. | |
| Cygnus | 2010-10-19 21:58 | |
 | og dessuten er verden så urettferdig - tenker på et par jeg kjente som aldri unnet seg den ting av frykt for hjertesykdom o.l. - tørt brød og så videre - og selvsagt aldri røkte. Likevel, tidlig i 60-årene døde de begge, en av hjertesykdom og en av kreft, mens usunne vesener florerer som aldri før uten en dags sykdom! sånn gjeng det! | |
| kness - Ikke medlem lenger | 2010-10-19 22:10 | |
| Gratulerer Per Fugelli med Karl Evang-prisen, som tildeles personer som har gjort en særlig innsats for å fremme folkehelsen! www.side2.no/helse/a...00 3927.ece | |
| wstine - Ikke medlem lenger | 2010-10-19 22:21 | |
| Og til tross for det er altså overvekt et tiltakende samfunnsproblem..... www.nrk.no/nyheter/d.../1 .7335987 En siste setning til Stigende: denne diskusjonen dreier seg IKKE om å dele folk inn i "de som fortjener og de som ikke fortjener." | |
| Stigende | 2010-10-19 22:47 | |
| Herre min hatt... Noen som husker mrs Robinson som ble innkalt til Rådet for Høy Moral fordi hun gikk i for korte skjørt? Nå skal ungene jaggu innkalles til både helsevesen og tvangsslanking i regi av offentligheten hvis de ikke passer inn i støpeformen, og hvis foreldrene også er så uheldige å ikke følger midtstripa, så skal ungene tas fra dem. Jeg skjønner at vi ikke blir enige, men det er helt greit det. Jeg har fått sagt mitt, og kanskje noen flere ser det jeg ser, når de blir gjort oppmerksomme på det. Og kanskje det er jeg som tar feil og vi alle burde være prikk like, med tvang om ikke annet. Men jeg tror ikke det. | |
| stabur - Ikke medlem lenger | 2010-10-20 09:48 | |
| Er overvekt et samfunnsproblem? Tja.. Jeg tror det det dreier seg om tre parallelle diskusjoner her. For det første om overvekt per se er gir helseskader, for det andre om det er ønskelig å - som stigende sier det - "å presse alle inn i samme form" og til slutt om mangelen på aktivitet som er en viktig forklaringsvariabel for overvekt er et problem. Det første først: Det blir selvsagt et spørsmål om graden av overvekt. De odde kiloene som man gjerne skulle hatt vekk påfører neppe noen noe skade. Men å måle 180 cm og veie 130-140 kilo, hvor 50-60 kilo er fett, medfører store problemer. At hyppigheten av hjerte- og karsykdommer øker med økende overvekt er kjent, men andre fysiske plager som dårlige knær, ryggplager og hudproblemer er også en mulig konsekvens. Selvsagt medfører dette kostander for samfunnet, men om det skal problematiseres og medføre et stigma for de overvektige er vel kanskje å ta hardt i. Skal vi presse alle inn i en form? Enkelt svar: Nei. Hurra for diversitet og trivselvekt! Så til det jeg mener er det største problemet knyttet til diskusjonen rundt overvekt - mangelen på aktivitet. Og spesielt er problemet alarmerende for barn. Hvilket aktivitetsnivå de unge har (spesielt alderen fire til femten år) er avgjørende for ens fysiske form resten av livet. Videre er barns lek er særs viktig for utviklingen av støttemuskulaturen i mage og rygg, og uten at jeg har sett studier som kan bekrefte min påstand, skal jeg banne på at mange av de unge uføre i dag sliter med ryggproblemer som kan tilbakeskrives til et for lavt aktivitetsnivå. Videre er det vel heller ingen tvil om at overvekt (les: mye eller på grensa til fedme) også er til hinder for barna. Det skal ikke mye fantasi til for å se at det ikke er like lett å leke sisten med mange unødvendige kilo å dra på. Eller dukke raskt unna en ball i kanonball. Og det kan medføre et sosialt stigma; hvem vil vel være den siste som blir valgt når man skal velge lag? Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at barn som først er i den situasjonen har lettere for å havne på sidelinja og ekskludere seg selv fra omgivelsene. Problemet er helt klart mest alarmerende for barn, men mangel på aktivitet er vel heller ikke noe pre for voksne. Å føre et liv som mest dreier seg om å flytte baken mellom ulike sitteplasser er det vel ingen som diskuterer er uheldig for helsa. Men ikke bare helsa: Fysisk aktivitet har positiv virkning på humøret og mange argumenterer for at det også er positivt for den mentale helsen. At god, og ikke minst bedrende, form gir en positiv mestringfølelse som man tar med seg inn i andre sammenhenger. Så er da overvekt et samfunnsproblem? Kanskje ikke overvekta i seg selv, men en av de viktigste faktorene til at mange er overvektige, manglende aktivitetsnivå, er utvilsomt et samfunnsproblem. Og i den konteksten er jeg enig i Kari Jaquesson sitt utspill. | |
| Reet | 2010-10-20 09:57 | |
 | Ut i skogen, opp i trærne, hopp og sprett! Bare prøv, du blir glad av det også. | |
| mysteria - Ikke medlem lenger | 2010-10-20 10:04 | |
| Helt sant, Reet! Den beste terapien som fins :) | |
| Tedh - Ikke medlem lenger | 2010-10-20 12:19 | |
| Nydelig Stabur. Skrevet alt jeg mener, så slapp jeg det:) | |
| kness - Ikke medlem lenger | 2010-10-20 12:31 | |
| Selvfølgeligheter som dette får man tutet ørene fulle av fra man er i stand til å føle skam. Man trenger ingen Kari Jaquesson som meler sin egen kake ved å strø salt i andres sår i tillegg. | |
| Stigende | 2010-10-20 19:29 | |
| Godt innlegg, Stabur. Jeg er ikke enig i alt du sier, men at mange unge hadde hatt godt av å bevege seg mer, det er jeg enig i. Jeg vil gå så langt som å si at mange av de tenåringene jeg kjenner hadde hatt godt av tungt skogsarbeid og langt hjem til mor. Både for å få bygd muskler, men også for å få lære seg litt om arbeidsmoral, respekt for naturlovene osv. Men det er på siden av denne diskusjonen, og neppe gjennomførbart uansett. Jeg kan bare ikke klare, med min beste vilje, å koble stillesitting til overvekt, sånn i nærmiljøet. De ungene jeg kjenner som har mye ekstra vekt å bære på, er langt fra de som rører seg minst. Flere av dem går og sykler til skole hver eneste dag. Noen av dem kommer fra friluftsfamilier og går regelmessig fjellturer, skiturer osv som i hvert fall jeg hadde nølt med å legge ut på. Og motsatt er noen av de lateste ungene jeg kjenner slanke som bare det. Det samme gjelder for voksne. Jeg kjenner aktive friluftsfolk og levende tornadoer som påtar seg alt mulig av frivillig arbeid, driver idrettslaget, går på jobb, slike som reiser fra turrenn til turrenn halve vinteren, og som likevel er overvektige, om ikke fete. Jeg kjenner en aktiv idrettsjente som i en alder av fjorten år ble tatt inn til helsesøster og framlagt et slankeopplegg, pga jentas overvekt. Hun hadde vel knapt et gram fett på kroppen, vekten var muskler. Hva gjør slikt med selvfølelsen til ungdommen? Og jeg kjenner voksne som aldri har klart å legge på seg, som spiser smør på alt og aldri, aldri trener. Som bruker bilen til alt, alltid fryser, alltid eter som en hest, og aldri klarer å legge på seg likevel. Så hvordan har det seg at over- eller undervekt, definert av noen ingen av oss kjenner, skal måle hvorvidt noen er friske, sunne, aktive eller late, syke, dumme og selvforskylt ødelegger både seg selv og landet vårt? Jeg er selvsagt enig i at mannen i eksempelet ditt, han på 180 cm og 130 kg, har et tyngre liv enn en normalvektig mann. Men jeg må få påpeke at den mannen er ikke bare overvektig, han er farlig fet. Jfr BMI må mannen her under 100 kg for å komme i klassen overvektig, og ned i 80 kg for å være normalvektig. Vi er altså enig i at denne mannen er ikke nødvendigvis noen fare for samfunnet selv om han veier 82 kg. Sammenlign det med linken fra tidligere i tråden, der samfunnsproblemet består i at kun 96,5 % av ungene våre er i den klassen, eller lettere. Jeg fant også en BMI-kalkulator for barn (en skremmende opplevelse), og oppdaget at min unge slektning altså er i gruppen farlig overvektig. Han er tre og et halvt og veier 18 kg. Forrige uke veide han bare 17 kg og var normalvektig. Neste måned, når han har vokst litt, er han etter all sannsynlighet normalvektig igjen. Og sånn vokser barn! Mange av dem er littegrann overvektig like før de vokser ut av klærne sine, og i snitt er det, jfr de bekymrede, bare ca 16,5 % unger som er overvektige, inkludert 3,5 % som er fete, på tidspunktet for målingene. Nå som jeg har overbevist alle om at overvekt ikke nødvendigvis har noen sammenheng med aktivitetsnivået, kan vi gå videre til det med stillesittende livsførsel kontra bevegelse. Hvordan kan vi klare å få de late ungene til å bevege seg mer? Det finnes bare en måte, og det er tvang. Siden vekt altså ikke er noen god indikator på hvilke unger som trenger denne tvangen, så må vi enten tvinge alle unger, eller finne noen slags måling for kondisjon, styrke, eller smidighet som kan sile dem ut. Skolen tvinger allerede alle unger til minst en time aktivitet pr uke, pluss to timer frivillig. Siden dette ikke er nok, må det nok en ny institusjon til for formålet. Kanskje tvunget SFO for alle barn opp til myndighetsalder? Med krav om tilbakelagte kilometer eller ganger over bøylehesten, kanskje. Fotball og denslag lagspill virker jo bare for den som ønsker å gjøre en innsats, mens de late står i krokene og gjør seg usynlige. Eller som forslaget i den linken fra NRK, ta ungene fra foreldrene hvis de er overvektige. Noen flere fosterhjemsplasser måtte vi kanskje påregne, men så får til gjengjeld gamle gymlærere en ny karriæremulighet. Nei, svada og vissvass, både forslaget og mitt svar. Men resten er alvorlig ment. | |
| kattibuskan | 2010-10-20 21:21 | |
 | Enig med Kness...og VG gjør jo ikke utsagnene hennes særlig mer nyanserte. | |
| Cygnus | 2010-10-20 23:52 | |
| bra stigende! du skrev om mannen i eksempelet på 180 cm og 130 kg - og den personen tror jeg ikke er slik fordi han spiser sukkertøy - det er folk som virkelig har problemer med forbrenning og ymse. Dyrere for samfunnet? Sure, men hva koster alkoholen - direkte og indirekte kostnader - men det diskuterer vi ikke! | |