Spillrom
| Sjiraffen | 14 |
| Krokodillen | 1 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 15 |
Mobilspill
| Pågående | 8 764 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Woland | 2013-09-10 10:59 | |
 | Et spørsmål til de skriftlærde! Hei på dere, mine lærde ordspill-venner. Under gårsdagens valgvake her i bakgården, havnet jeg i en diskusjon med en av mine gode naboer. En diskusjon om bøyningsformer må vite, og det er jo forfriskende! Og vi googlet og vi googlet, men fant ikke definitive svar... 1. Han/Ham Hun/Henne Her mente jeg at dativsformen "Ham" er fjernet fra det Norske språk, mens min nabo mente at Han/Ham er likestilte former. Jeg fikk støtte fra vår "husforfatter" som sa at han konsekvent skrev "Ham", men at det alltid blir fjernet av de kloke hodene i korrektur. Hva er korrekt? 2. I samme gate er De/Dem. På en valgplakat for AP sto følgende: "Skattekutt til dem som har mest fra før!" Jeg mener at "Dem" også er fjernet, og min nabo mente at formene er likestilt. Hva er korrekt? På forhånd takk. Wol | |
| arctic - Ikke medlem lenger | 2013-09-10 11:04 | |
 | jeg er ikke av de stødigste i gramatikk, men jeg trur han/hun/de er subjekt mens ham/henne/(dem) er objekt. hun kasta ballen til ham | |
| Niillas | 2013-09-10 12:02 | |
 | Du kan framleis nytte forma ‘ham’ som avhengig form i bokmål - mange seier ‘objektsform’ – dvs. når ordet ikkje er subjekt. Dei som nyttar ‘ham’, nyttar det vel også ofte i predikativ stilling – dvs. ‘Det er ham’ jamvel om ein del skolegrammatikkar nok tidlegare sa at det burde vera ‘han’ i slik bruk. Forma ‘han’ kan nyttast overalt. På nynorsk er ikkje lenger ‘honom’ ein del av offisiell rettskriving så det skal altså heite ‘Eg har hjelpt han’ – ikkje ‘Eg har hjelpt honom’. ‘Henne’ skal brukast som avhengig form på bokmål, dvs. når ordet ikkje står som subjekt eller subjektspredikativ. Tidlegare kunne ein også skrive ‘ho’ på bokmål, men det var lite brukt og forma er no ikkje lenger tillaten. Og så litt om ‘de’ og ‘dem’. I skrift skal desse formene framleis nyttast ulikt – ‘dem’ er avhenig form, og ‘de’ er uavhengig – dvs. skal brukast som subjekt og kan brukast som subjektspredikativ. I den overskrifta du siterer, står ‘dem’ som ein del av ei preposisjonsfrase (‘til dem’) – altså avhengig bruk, og dette skulle tilseia at ‘dem’ skal brukast. Her vil nok mange oppatte at ‘dem’ bestemmer “som har mest fra før”, og vil derfor nytte ‘de’. Her seier Språkrådet at begge delar kan nyttast i skrift, men dei tilrår framleis at vi vel form “avhengig av hvilken funksjon den har i oversetningen” (frå Språkvett). Det vil altså seia at ein rår til å bruke ‘dem’ i dette tilfellet, men ‘de’ er også godkjent. Elles er reglane klare – ‘de’ skal brukast som uavhengig form (subjektsform), ‘dem’ som avhengig form (objektsform). Skiljet mellom de og dem er ikkje gjennomført på same vis som i bokmål i nokon norsk dialekt så vidt eg veit. Det talemålet som ligg nærast på dette området, er vel talemålet i nokre vestlege bydelar i Oslo, men her er det ein tendens til at ein nyttar ‘de’ i staden for ‘dem’ når ordet kjem fyrst i setninga og har trykk. Skolegrammatikkane føreskriv framleis: ‘Dem har jeg ikke sett noe til’ og Dem kjenner jeg ikke’ – her vil no ein del som elles nyttar de og dem som i skriftmålet også når dei snakkar, seia ‘De har eg ikkje sett noe til’ og ‘De kjenner jeg ikke’. På nynorsk er skiljet mellom ‘dei’ og ‘deim’ ikkje lenger i bruk og har vel ikkje vore det på ganske mange år – ‘dei’ skal brukast overalt. | |
| Woland | 2013-09-10 13:08 | |
| Takk Niillas. Svært opplysende. Tusen takk. Mvh Wol | |
| Niillas | 2013-09-10 13:42 | |
| Godt at det var til hjelp :-) | |