Spillrom
| Sjiraffen | 0 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 0 |
Mobilspill
| Pågående | 8 094 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Kanarifuglen | 2026-07-10 21:12 | |
 | LIVET Underlige greier. Ja, hvorfor ikke skrive om det her. Noen vil synes det er dust og noen blir kanskje litt nysgjerrige; men åkkesom. Har erfart ar det er mange som er mer eller mindre overtroiske. Og også noen som "vet" at det finnes en gud. Men hva med oss som aldri har hatt noe forhold til tro og overtro. En venn gjennom flere tiår sier at hun er overtroisk. Og da lurer jeg på om hun kan beskrive hvordan det er. Joda, hun sier at hun av og til tolker hendelser som virker litt "underlige" som "overnaturlige". Hun tolker hendelser i retning av det "overnaturlige". Da sier jeg at det kan jo hende at det bare er tilfeldigheter. Hun er delvis enig i at det er mulig; men heller i retning av at det er noe "uforklarlig". Og at flere jeg har prata med er mer eller mindre overtroiske. Men jeg som aldri har hatt tanker om tro eller overtro har opplevd to tilfeller av noe "uforklarlig". Først den mye omtalte Martin... Og nå, for bare litt over en uke siden så skjedde det noe her på hytta. Neida, ikke noe fælt, ikke noe rabalder; som man av og til hører om når noen "bryter" gjennom fra "den andre siden". Ett ord ble sagt; mitt navn, klart og tydelig, ikke høyt, og som med Martin; som om det verken var inne eller ute. Sitter i sofaen i andre etasje, høyt oppi heia, ingen naboer bak og ingen til sidene. Ingen her som kjenner meg. Vi har vanlig "nabokontakt" med de litt eldre folka som bor "nedi bakken". Mitt navn blir sagt EN gang til venstre for meg, i det ene rommet som er i andre etasje. Jeg er lys våken, og blir litt forskrekka, men prøver å glemme det. Det gikk ikke så bra... Dagen etter dukka denne hendelsen opp i min bevissthet flere ganger; det begynte å bli plagsomt. Så dagen etter bestemte jeg meg for å si det til Sambo. Som sagt så gjort; jeg forteller først bare at jeg hørte "noen" si mitt navn, en gang. Jaha, sier Sambo. Han vet at jeg ikke finner på sånne ting. Han var nede i første etasje den dagen. Og så sier han at han også hørte et navn bli nevnt. Da gikk han til vinduet for å sjekke, og selvfølgelig ingen der. Etter å ha tenkt en stund så sier han at det var mitt navn. Det er jo bare oss to i kåken. Og han sier aldri mitt fulle navn, han bruker en kortversjon, og han er baryton. Stemmen var ikke mørk, og ikke lys. Jeg venter å se hva han husker av denne hendelsen for to dager siden. Så jeg sier ikke hva jeg tenker om alder og om stemmen var mørk eller lys, eller om det var noe annet som vi begge hadde lagt merke til. Jeg spør hva han tenker om alder; og han mener den hørtes ut som mellom 50 til 60 år. Og at den var litt spørrende, og at det var en mann. Lett å "samordne" beskrivelsene i en sånn situasjon, så jeg fortalte etterpå at da hadde jeg også oppfatta det sånn. Men hva så da? En mann som sa navnet mitt på en litt spørrende måte; fra "det hinsidige". Ikke øyeblikkelig en artig tanke. Noe man helst vil glemme. men jeg måtte jo prøve å tenke hvem det kunne være. Begge mine bestefedre døde før jeg ble født. Jeg er enebarn. Den eneste mannen som jeg hadde et nært forhold til var min far som døde i 2004. Men sånt er jo ikke mulig! Joda, tydeligvis, etter "Martinhendelsene" så "vet" jeg jo at sånt er mulig. Men hjernen er ikke konstruert for å "håndtere" sånne hendelser. Så fortalte vi, Sambo og jeg om dette underlige til en søster og en bror og noen venner. Ingen ble sjokka, de tror alle at det er "noe mer" etter dette livet. Nå begynner jeg nesten å tro det jeg også. Heldigvis hørte også Sambo stemmen, og heldigvis var det bare ett ord, mitt navn, som kom fra "det hinsidige". Man kan jo bli tullete av å tenke på det, men det er tydeligvis mer "mellom himmel og jord". Og dette innlegget ble langt! Og nå kommer sikkert Chiraff til å trekke på skuldrene; hehe, men det plager meg lite. Jeg er anonym her inne så da bare skriver jeg. Forbaska langt innlegg! | |
| Pizza-5 | 2026-07-11 22:28 | |
 | Har selv vel alltid tenkt at det er noe mer enn dette fysiske livet og har hatt mange ulike opplevelser. Sjekk ut slike nær døden opplevelser (NDE) på Youtube. De som har hatt slike opplevelser sier at opplevelser i andre dimensjoner er mer virkelige enn i denne fysiske verden. | |
| Kanarifuglen | 2026-07-13 15:35 | |
| NDE ja, man kan lure. Har tatt det litt med en klype salt. Og så er det jo også som regel fra utlandet (USA). Men jeg leste for en stund siden om en overlege og en sykehusprest her i Norge som samler informasjon om NDE. Skrev det ned: Angelika Sorteberg, overlege, og sykehusprest Øystein Bauer; Rikshospitalet. Mer troverdighet når det kommer fra Norge. Neppe noen av dem som vil "utsette" seg for skjeve blikk og annet fra kolleger mm.Ja, Pizza det er mange som tenker at det er "noe mer" etter dette livet. Jeg har blitt veldig overraska over at det er sånn. _ Jeg velger å tro at det er "noe mer" var det en som sa til meg. Vi snakka om "Martinhendelsene". Hun kjente ham som barn. - Det er ingen sensasjon sa broren til Sambo. Hehe, jeg undrer meg over at de fleste godt voksne oppegående folka som vi har kontakt med er i et sånt "landskap". For meg har det vært et ikke tema. Ikke religion, ikke overtro, og heller ikke Humanetisk Forbund. Meldte meg ut av kirken for 25 år siden ca, og litt senere inn i Humanetisk Forbund, og ut derfra veldig fort. Og disse hendelsen har ikke forandra min tanke om noe "overnaturlig". Heldigvis så har jeg en analyserende hjerne som ikke bli påvirka av annet enn fakta. Det eneste som har forandra seg er at jeg undres mer, og tenker at på en eller annen absurd måte så eksisterer vi videre etter dette livet. At bevisstheten ikke sitter i topplokket. NDE opplevelser gir jo et hint om det. | |