Spillrom
| Sjiraffen | 5 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 5 |
Mobilspill
| Pågående | 8 718 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| baltez2 - Ikke medlem lenger | 2011-02-18 20:13 | |
 | Lengde på innlegg? Finnes det noen begrensning på hvor langt en innlegg kan være? Finnmark (nordsamisk: Finnmárku) er Norges nordligste fylke og største i areal, men samtidig det minste i folketall. Det grenser til Troms i vest, til Lappland i Finland i sør og til Murmansk oblast i Russland i øst. Navnets betydning er i førsteleddet finner i betydningen samer og sisteleddet mark i betydningen skog[1]. Vadsø er administrasjonssenter i Finnmark. Nordmenn har bodd fast i Finnmark siden 1200-tallet [2] og utgjør i dag den overveiende majoritet av befolkningen. Finnmark ble eget hovedlen (Vardøhus len) i 1576 og amt (Vardøhus amt) i 1660, underlagt Trondhjems stiftamt. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus amt, som da fikk navnet Finmarkens amt. I 1866 ble Senjen og Tromsø fogderi skilt ut igjen, nå som et eget amt (Tromsø amt). Resterende Finnmarkens amt fikk da samme utstrekning som gamle Vardøhus amt, og endret navn til Finnmark fylke i 1919 .[3] Karasjok er senter for Sametinget. Finnmarksvidda dekker 36 % av fylkets areal. Fylket er 12,9 % større enn Danmark. Tidligere var mesteparten (ca. 95 %) av grunnen i Finnmark eid av staten (ved Statskog SF); 1. juli 2006 ble eiendomsretten til denne grunnen overført til Finnmarkseiendommen. Innhold [skjul] 1 Geografi 1.1 Distrikter i Finnmark 1.2 Byer i Finnmark 1.3 Klima 1.4 Flora 2 Kommuner 3 Samfunn 3.1 Demografi 3.2 Språk 3.3 Politikk 4 Samferdsel 4.1 Flyplasser 5 Næringsliv 5.1 Smøreksport til Danmark 6 Historie 7 Kultur 8 Se også 9 Referanser Geografi [rediger] Alta og Hammerfest ligger vest i fylket, med henholdsvis 18 762 og 9 774 innbyggere. Helt nord i fylket finner vi Norges nordligste by - Honningsvåg, med 2 367 innbyggere. I øst finner man byene Kirkenes med 3 316 innbyggere, Norges østligste by Vardø samt fylkeshovedstaden Vadsø, med hendholdsvis 2 130 innbyggere og 6 083 innbyggere. Åtte promille av arealet i Finnmark, under 40 km2, er areal innenfor tettsteder med innbyggertall på over 200 personer. På dette arealet er 72 prosent av fylkets befolkning bosatt. Befolkningen bor tettest i kommunene Båtsfjord og Vardø hvor 99 prosent var bosatt i tettsted i 2005. Befolkningen bor mest spredt i Deatnu-Tana, hvor 81 prosent bodde utenfor tettsted i 2005.[4] Finnmarksvidda i sør har to tettsteder, Kautokeino i vest, og Karasjok i øst med henholdsvis 2 941 og 2 785 innbyggere (pr 1.april 2010). Sistnevnte er sete for Sametinget og NRK Sámi Radio. Arealmessig er Kautokeino med sine 9 707 kvadratkilometer Norges desidert største kommune, etterfulgt av Karasjok med sine 5453 kvadratkilometer. Andre byer og tettsteder er Lakselv med 2 146 innbyggere, Tana bru med 565 innbyggere, Båtsfjord med 2 058 innbyggere og Bjørnevatn med 2 419 innbyggere. Finnmark har en samlet kystlinje på 6 844 km, medregnet 3 155 km kystlinje på øyer. Utstrukket utgjør dette en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets. Nær 12 300 personer eller 16,6 prosent av fylkets befolkning var i 2000 bosatt i 100-metersbeltet langs kystlinja. [5] Distrikter i Finnmark [rediger] Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Finnmark Vest-Finnmark Indre Finnmark Øst-Finnmark Byer i Finnmark [rediger] Alta Hammerfest Honningsvåg Kirkenes Vardø Vadsø Klima [rediger] Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis kjølige om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10°C. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, -51,4°C. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 grader. Flora [rediger] På grunn av den nordlige beliggenheten skulle en tro at Finnmark har en fattig flora, men det er ikke tilfelle. Det kommer nemlig inn et østlig floraelement inn fra Russland. En del av disse artene finnes et stykke sørover i Nord-Norge, som sibirurt, sibirkoll og sibirgrasløk. Samtidig finnes noen av disse artene kun i Finnmark, blant annet nyserot, finnmarkssaltgras og masimjelt. De to sistnevnte er til og med endemiske for fylket. I Finnmark finnes også en rekke nordlig unisentriske fjellplanter, representert ved arter som kantlyng, fjellsolblom og lodnemyrklegg. Lignende krav til voksested har de arktiske artene som kommer inn nordfra, men de er mer knytta til kysten. Purpurkarse, som bare vokser i Nordkapp kommune i Norge, hører til dette elementet. Fylkesblomsten i Finnmark er molte. Denne arten har tradisjonelt spilt en stor rolle i kostholdet til befolkninga i fylket. Kommuner [rediger] Finnmark er inndelt i 19 kommuner: Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål km2 Målform Distrikt 2002 Vardø Vardø 2 124 600,47 Nøytral Øst-Finnmark 2003 Vadsø Vadsø 6 101 1 257,99 Bokmål Øst-Finnmark 2004 Hammerfest Hammerfest 9 724 848,59 Bokmål Vest-Finnmark 2011 Kautokeino Kautokeino 2 949 9 707,43 Bokmål Indre Finnmark 2012 Alta Alta 18 680 3 849,42 Bokmål Vest-Finnmark 2014 Loppa Øksfjord 1 087 687,06 Bokmål Vest-Finnmark 2015 Hasvik Breivikbotn 934 555,91 Bokmål Vest-Finnmark 2017 Kvalsund Kvalsund 1 026 1 844,07 Bokmål Vest-Finnmark 2018 Måsøy Havøysund 1 267 1 134,41 Bokmål Vest-Finnmark 2019 Nordkapp Honningsvåg 3 185 924,83 Nøytral Vest-Finnmark 2020 Porsanger Lakselv 3 991 4 872,69 Bokmål Vest-Finnmark 2021 Karasjok Karasjok 2 789 5 452,91 Bokmål Indre Finnmark 2022 Lebesby Kjøllefjord 1 342 3 457,84 Bokmål Øst-Finnmark 2023 Gamvik Mehamn 1 009 1 415,27 Nøytral Øst-Finnmark 2024 Berlevåg Berlevåg 1 044 1 120,46 Bokmål Øst-Finnmark 2025 Tana Tana bru 2 912 4 049,71 Bokmål Øst-Finnmark 2027 Nesseby Varangerbotn 884 1 436,14 Bokmål Øst-Finnmark 2028 Båtsfjord Båtsfjord 2 070 1 433,21 Nøytral Øst-Finnmark 2030 Sør-Varanger Kirkenes 9 738 3 967,50 Bokmål Øst-Finnmark 20 Finnmark Vadsø 72 981 48 617,03 Nøytral Nord-Norge Samfunn [rediger] Demografi [rediger] Siden 1975 er folketallet i fylket redusert med omtrent 8 %, og er fortsatt synkende.Antallet unge voksne i aldersgruppen 25-34 år er redusert med omkring en tredjedel på ti år. [6] De mest folkerike kommunene har likevel en viss økning, da særlig Alta. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viste at 39 % av den voksne befolkningen i Finnmark i 2008 kun hadde gått grunnskole, noe som var det laveste utdanningsnivået i landet.[7] Statistikken over grunnskolepoeng for avgangselever viste at grunnskoleelevene i Finnmark i 2009 hadde det svakeste resultatet i landet.[8] Kunnskapsdepartementet meldte i 2009 at Finnmark i mange år hadde vært fylket med lavest gjennomføring og høyest frafall i videregående opplæring, samt at 52 % av elevene gjennomførte videregående opplæring i løpet av fem år mot 69 % i resten av landet.[9][10] Andelen røykere i Finnmark var i 2009 50 % høyere enn i hovedstadsregionen.[11] Fylket hadde i 2009 høyest arbeidsledighet i landet.[12] Sykefraværet i Finnmark var i 2010 det høyeste i landet.[13] Språk [rediger] Finnmark har i århundrer vært et flerspråklig område. I tillegg til norsk og samiske språk tales det også kvensk. Kvensk – eller finsk – tales av den finske minoriteten i Nord-Varanger (Nesseby og Vadsø), Porsanger (Børselv og Lakselv), Sør-Varanger (Bugøynes og Neiden) og enkelte andre steder. Mange stedsnavn på samisk og kvensk er likestilt med de norske stedsnavn (og offisielt anerkjent av myndighetene). Russisk et stadig mer aktuelt språk i Finnmark.[trenger referanse] I Kirkenes blir skilt (i butikker og i trafikken) med russisk tekst stadig mer utbredt. Politikk [rediger] Administrasjonssenteret i fylket er Vadsø. Her har fylkestinget sine møter. Liste over fylkestingsrepresentanter i Finnmark Ved Stortingsvalget i 2009 ble følgende fem representanter valgt inn på Finnmarksbenken i Stortinget for perioden 2009-2013: Representant nr. 36: Helga Pedersen (Ap), Tana Representant nr. 37: Jan-Henrik Fredriksen (Frp), Sør-Varanger Representant nr. 38: Kåre Simensen (Ap), Alta Representant nr. 39: Ingalill Olsen (Ap), Måsøy Representant nr. 40: Frank Bakke Jensen (H), Båtsfjord (utjevningsmandat) Samferdsel [rediger] Europavei 6 går gjennom hele fylket, fra Langfjordbotn i vest til Kirkenes i øst. Der har den lengste norske europaveitraseen (med start i Trelleborg i Skåne) sitt endepunkt. Sett i lys av befolkningsgrunnlaget har fylket et utbredt veinett. Hurtigruten har mange anløp langs kysten før den snur i Kirkenes. Finnmark har totalt 11 flyplasser - tre stamflyplasser og åtte regionale flyplasser. De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008), var Alta lufthavn (353 176), Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen (265 414) og Hammerfest lufthavn (149 310). [14] Flyplasser [rediger] Alta lufthavn Berlevåg lufthavn Båtsfjord lufthavn Hammerfest lufthavn Hasvik lufthavn Honningsvåg lufthavn, Valan Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen Lakselv lufthavn, Banak Mehamn lufthavn Vadsø lufthavn Vardø lufthavn, Svartnes. Næringsliv [rediger] Det er lenge siden reindrift var fylkets fremste næring. Fisket er fremdeles meget viktig, men ved utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest vil oljevirksomhet i fremtiden spille en viktigere rolle. Man forventer store funn i Barentshavet, dersom det blir gitt tillatelse til boring. Likevel er den tjenesteytende sektor i Finnmark som i alle andre fylker, den viktigste. Smøreksport til Danmark [rediger] I 1784 skrev amtmann C. Heiberg overraskende at det var en kjent sak «at herfra i fordums tid, ikke rett mange år tilbage, blev udskibet til Danmark en temmelig stor del fedevarer av smør og talg. Nu kan landet derimod ikke forsyne sig selv med disse ting, men de herboende familier udenfor bondestanden må bestille sig samme, dels fra Nordlands amt, dels fra Vesterbotn i Sverige, dels fra Arkhangelsk». [15] Historie [rediger] De første menneskene nådde Finnmark for kanskje 10–12 000 år siden, og i dag mener man at de kanskje kom fra Kola-halvøya. Komsa-kulturen er den eldste kjente kulturen i Finnmark, oppkalt etter de første funnene ved Komsafjellet i Alta. På eidet mellom Tana og Varangerbotn finnes det store fangstanlegg for villrein, og her har nok flere grupper av fangstfolk samarbeidet for å drive jakt på den verdifulle villreinen. Samisk kultur er gammel i Finnmark, selv om det ennå ikke er klarlagt hvor langt tilbake den går, men i århundrene før Kristi fødsel er i alle fall dette folkeslaget fast etablert i Finnmark. Fra folkevandringstida står samene i handelskontakt med norrøne bosettere langs kysten av Nordland og Troms. Ottar fra Hålogaland beretter at han pålegger samene å betale skatt. I Egils saga berettes det om Torolv Kveldulvsson, som var høvding i Hålogaland på Harald Hårfagres tid, og krevde inn sameskatt. Torolv møtte kvener på sin ferd østover, og Finnmark beskrives slik: «Finnmarken er enormt stor. Vestenfor ligger havet, og derfra skjærer digre fjorder seg inn, likeså nordenfor og hele veien østover. Lenger sør ligger Norge. Finnmarken favner om nesten hele det øvre landet, like langt sørover som Hålogaland langs kysten. Øst for Namdalen ligger Jämtland, så Hälsingland og så Kvenland, så Karelen. Finnmarken ligger ovenfor alle disse land, og det er store fjellbygder der oppe, noe i daler og noe ved vann.» Finnmark ble altså oppfattet som noe som lå lenger nord enn Norge. I eldre tider omfattet Finnmark også deler av Kola, deler av finsk og svensk Lappland, og samiske bosetningsområde i Troms. Det eldste vitnesbyrd om norske kongers interesse for Finnmark skriver seg fra Gulatingsloven, der det ca år 1200 fastslås at håløygene skal stille og utruste 13 tyveseters skip og ett trettiseters, «thi de har vakthold øster». [16] Dette må tolkes som vakthold mot bjarmer eller kareler. Norsk bosetting i Finnmark fant først sted etter at Håkon V lot bygge Vardøhus festning, samtidig som kirken i Vardø ble innviet av biskop Jørund i 1307. På grunn av tørrfiskhandelen med Mellom-Europa etablerte de norske fiskerne seg langs Finnmarkskysten i små, tette fiskevær. På 1400-tallet opplevde disse fiskerne gode tider, mens lavere fiskepriser gjorde livet vanskeligere utover 15- og 1600-tallet. Av danskekongene viste bare Christian IV virkelig interesse for denne del av riket - i 1599 seilte han med en flåte på åtte skip til Vardøhus og Murmansk, og han forsøkte i resten av sin regjeringstid å få etablert sikre grenser i øst mot Russland og Sverige. Etter forslag fra lensherre Preben von Ahnen ble båtpost mellom Trondheim og Vardø opprettet i 1663, ti år etter at regelmessig postgang var iverksatt i resten av Norge. Denne utgjorde verdens lengste og slitsomste regelmessige postrute, en strekning på ca 1.500 km hver vei - og det var bare når været var så rolig at bårene kunne seile rakt frem. Ofte måtte de seile langs land, og da var ruten vesentlig lengre. 20.mars 1663 utstedte Christian V en kongelig forordning om postruten. Fra Bodø skulle postbud frakte posten nordover; de skulle vel å merke selv holde seg med båter og utstyr, mens almuen sørget for deres underhold - slik at danskekongen ingen utgift fikk. Denne forordningen påførte lokalbefolkningen så urimelige kostnader – i dårlig vær kunne postbudene bli liggende over på en gård i dagevis - at stiftamtmannen i Trondheim allerede i 1665 ansatte postbønder på omtrent samme vilkår som ellers i landet. [17] På 1700-tallet styrket samisk kultur seg i forhold til den norske, rett og slett fordi samene ikke var avhengige av mel og andre varer fra Bergen. Finnmarksmonopolet, da landsdelen var bortforpaktet til bergenske kjøpmenn for 200 riksdaler i året [18], bestod i over hundre år og ble ikke opphevet før i 1787. I denne perioden ble Finnmark utplyndret og avfolket, innbyggerne kom i bunnløs gjeld til monopolinnehaverne, selv umyndige barn heftet for sine foreldres gjeld. Som følge av monopolet var det ingen amtmann og neppe noen postgang heller. Norsk kolonisering skjøt imidlertid ny fart utover 1800-tallet, dels på grunn av større økonomisk aktivititet, men også på grunn av en uttalt fornorskningspolitikk fra myndighetenes side. Fra 1700-tallet fikk også Finnmark et finsk befolkningselement, de første kom til Alta ca. 1740, mens den store innvandringen skjedde under hungersnøden i Finland i 1860-årene. Fra middelalderen og fremover fikk både Norge, Sverige og Russland rett til å skattlegge samene. Dermed kom det svenske og russiske skatteoppkrevere helt ut til sjøsamebygdene på ytterkysten. Grensene mot Sverige ble fastsatt i 1753, da Kautokeino og Karasjok ble norsk, og mot Russland i 1826, da Sør-Varanger ble norsk. Før dette hadde området vært et felles norsk-russisk område, med grense i Bugøyfjord. I 1789 fikk Hammerfest og Vardø kjøpstadsrettigheter. Den økonomiske utviklingen på 1800-tallet var meget sterk. I 1902 ble jernmalmgruvene i Kirkenes etablert, noe som ytterligere bidro til vekst. På 1800-tallet lå Finnmark fremdeles svært avsides. Da P. W. Deinboll ble utnevnt til sogneprest i Vadsø, forlot han med kone og tre små barn Oslo (Kristiania) i august 1815. Vel ankommet Bergen, måtte de vente der i to måneder i påvente av skipsleilighet. De dro så videre med en nordlandsjekt, men måtte søke nødhavn på Folda 13.desember og deretter overvintre på Nærøy til slutten av april 1816, da de fikk skipsleilighet videre og ankom Vadsø etter ti måneders reise. [19] Fra rundt 1900 forsterket også myndighetene sin fornorskningspolitikk. Samisk og finsk ble forvist fra skole, kirke og offentlig forvaltning, og mange steder fikk nye, norske navn. Sterkest var presset på 1930-tallet. Fornorsking av samer var en politikk fra den norske statens side som hadde som mål å utrydde samisk språk og kultur, motivet var på 18- og 1900-tallet å gjøre Finnmark «norsk». Andre verdenskrig rammet Finnmark hardt da Kirkenes og havnefasilitetene var en del av det tyske oppmarsjområdet for nordfronten. Byen ble derfor bombet over 300 ganger av sovjetiske fly. Både Vardø og Vadsø ble også rammet og sivil skipsfart ble også utsatt. I oktober 1944 brøt Den røde armé gjennom de tyske stillingene i Litsadalen omtrent halvveis mellom Kirkenes og Murmansk og den 18. oktober stod de ved norskegrensen. Den 25. rykket Den røde armé inn i Kirkenes og nådde Tana den 28. oktober. Tyskerne iverksatte Operation Nordlicht som innebar tilbaketrekning av okkupasjonsstyrkene og ødeleggelse av all infrastruktur og annet som kunne være til nytte for Den røde armé, den såkalte brente jords taktikk. Dette første til at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen ble brent og ødelagt så langt vest som til Lyngen i Troms. Sivilbefolkningen på nær 60 000 ble tvangsevakuert sørover. Den røde armé trakk seg ut av Øst-Finnmark i september 1945. Kort etter krigen igangsatte Stortinget et omfattende gjenoppbygningsprogram av Finnmark; likevel gikk norske myndigheter inn for å brenne ned fylket på nytt i tilfelle krig med Sovjetunionen under den kalde krigen. Forsvaret har også i etterkrigstiden opprettholdt et sterkt nærvær i fylket på grunn av grensen til Sovjetunionen/Russland. Mange lokalsamfunn har basert seg på inntekter fra det militære nærværet. Kultur [rediger] Etter nedgangen i folketallet og fiskeriene har olje, turisme og kultur blitt nye satsningsområder. Kulturelt preges Finnmark i dag sterkt av det samiske, påskefestivalene (musikk- og filmfestival) i Kautokeino og Karasjok er blant de store trekkplastrene til Finnmark som turistfylke. Vardø kommune kan fremvise flere kulturskatter i fugleværet på Hornøya og «Lille-Moskva» (Kiberg). Nordkapp er likevel målet for de fleste turistene som besøker Finnmark. Nordkapp har har blitt enklere å besøke etter åpning av ny Troms (nordsamisk: Romsa, kvensk: Tromssa) er Norges nest nordligste fylke, lokalisert mellom Nordland i sør og Finnmark i øst. De største byene er Tromsø og Harstad. Troms grenser som eneste fylke både til Finland og Sverige. Innhold [skjul] 1 Historikk 2 Geografi 3 Turisme 4 Samferdsel 4.1 Flyplasser 4.2 Båttrafikk 5 Kommuner 6 Administrative inndelinger 6.1 Nåværende inndelinger 7 Politikk 8 Se også 9 Referanser 10 Eksterne lenker [rediger]Historikk Den administrative enheten Troms er av forholdsvis ny dato. I vikingtiden og i middelalderen regnet man de delene av Troms som var bebodd av nordmenn til Hålogaland, mens de samiske bosettingsområdene ble regnet til Finnmark. Siden overgangen var flytende, var også de geografiske betegnelsene omtrentlige. Reskript av 8. februar 1671 viser at Nordlandenes amt (som inkluderte dagens Nordland og Troms fylker) administrativt da var underlagt Bergen stiftamt, mens Vardøhus amt, lengst nord, lå under Trondhjems stiftamt. 5. januar 1680 ble Nordlandenes amt og Vardøhus slått sammen til Nordlands amt. Men allerede i 1685 ble dette amtet delt på nytt da Vardøhus fikk egen amtmann. Amtet var i perioden før dette underlagt magistraten i Bergen. I 1787 ble Senjen og Tromsø fogderi overført fra Nordland til Vardøhus, som da fikk navnet Finmarkens amt. 1. oktober 1866 ble fogderiet skilt ut fra Finmarkens amt og et nytt amt be opprettet: Tromsø amt. Fra 1. januar 1919 ble betegnelsen amt erstattet med fylke, og da under navnet Troms. Akkarvik på Arnøya [rediger]Geografi Troms grenser i sør til Nordland fylke og i øst mot Finnmark, og fylket danner den midtre delen av Nord-Norge. Troms er det eneste fylket i Norge som både grenser mot Sverige og Finland, henholdsvis Norrbotten og Lappland. Treriksrøysa, Sveriges nordligste punkt, deles med Troms Fylke. Nordhellingen av Halti, Finlands høyeste fjell, ligger i Troms. Troms har en lang kyst, med mange tusen øyer langs kysten. En knapp halvpart av Norges største øy, Hinnøya, ligger i Troms. Norges nest største øy Senja ligger også i Troms, Norges femte og sjette største øyer, Kvaløya og Ringvassøya like så. Øvrige større øyer i Troms er Vannøya, Arnøya, Rolla og Andørja. Øya med den største befolkningen er likevel den forholdsvis lille Tromsøya. Lenger inn ligger fjordene, de lengste ligger nord i fylket. Lyngen er lengst, men også Ullsfjorden, Kvænangen, Balsfjorden og Malangen er betydelige fjorder. Lenger sør er fjordene kortere, som Salangen og Lavangen. Mellom de store fjordene ligger det fjellrike halvøyer. Høyest når Lyngsalpene, hvor toppene når opp i 1833 meter. Midt i Troms ligger det et skogkledd område av lavere fjell og åser. Målselva med sideelva Barduelva ligger i dalbunnen. Reisadalen danner et langt dalføre i den nordlige delen av fylket. Mot grensen mot Sverige og Finland ligger det avrundede fjell. Fylkets største by er Tromsø, med ca. 67 000 innbyggere. By nummer to er Harstad, og nummer tre er Finnsnes. I Troms fylke bor det nesten 155 000 mennesker. Ca. 100 000 er i yrkesaktiv alder. 70 000 av disse er i arbeid, hvorav nærmere 45% er sysselsatte innen offentlig sektor [1]. 80 000 er ikke i arbeid. Ca 30% står utenfor arbeidsmarkedet og er på ytelser fra NAV.[2]. Dette innebærer at omkring 60% av den yrkesaktive befolkningen i Troms understøttes av det offentlige. [rediger]Turisme Turismen i Troms har foreløpig liten utbredelse. Reisemålet med det største volumet i Troms er Tromsø, som både er en viktig cruisehavn, konferanseby og som etterhvert har blitt viktig for nordlysturismen om vinteren. Langs hele kystlinja og delvis inn i fjordene ligger det flere anlegg for havfiske. Området rundt Lyngenfjorden og øyene i Nord-Troms vekker i økende grad interesse blant off-piste-kjørere fra hele Europa. Målselva og Reisaelva er blant noen av Norges beste lakseelver. Fjellvandring langs Nordkalottleden, i nasjonalparkene og i Lyngsalpene tiltrekker seg erfarne fjellvandrere. Troms har tre Nasjonalparker, disse er: Ånderdalen nasjonalpark i Tranøy og Torsken Øvre Dividal nasjonalpark i Målselv Reisa nasjonalpark i Nordreisa. [rediger]Samferdsel [rediger]Flyplasser Troms fylke har tre flyplasser med sivil rutetrafikk. Bardufoss lufthavn Sørkjosen lufthavn Tromsø lufthavn Harstad/Narvik lufthavn ligger på fylkesgrensen mellom Troms og Nordland, men flyplassen ligger offisielt i Evenes kommune i Nordland. [rediger]Båttrafikk Hurtigruten anløper daglig Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy. Hurtigbåt Torghatten Nord AS driver fra 5. januar 2009 følgende hurtigbåtruter: Harstad-Flakstadvåg-Skrol svik-Krøttøy-Bjarkøy-Sand søy-Kjøtta Harstad-Engenes-Brøstadbo tn Tromsø-Finnsnes-Harstad Tromsø-Finnkroken-Vannvåg -Nord-Lenangen-Arnøyhamn- Nikkeby-Vorterøy-Skjervøy Tromsø-Vikran-Lysnes-Tenn skjær Skjervøy-Vorterøy-Segelvi k-Reinfjord-Valanhamn-Spi ldra-Burfjord Sommarøy-Tussøy-Sandnesha mn Ferge Torghatten Nord AS driver fra 5. januar 2009 følgende fergeruter: Belvik-Vengsøya-Laukvik-M usvær-Risøya-Mjølvika Bjarkøya-Grytøya-Sandsøya Borkenes-Kveøya Hansnes-Karlsøya-Vannøya Hansnes-Stakkvik Mikkelvik-Bromnes Refsnes-Flesnes Rotsund-Havnnes-Klauvnes Stangnes-Sørrollnes Stornes-Bjørnerå Storstein-Lauksundskaret- Nikkeby Vikran-Larseng I tillegg driver Senjafergene følgende sommerruter: Botnhamn-Brensholmen Skrolsvik-Bjarkøy-Harstad Gryllefjord-Andenes(Nordl and) [rediger]Kommuner Troms er inndelt i 25 kommuner: Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål km2 Målform Distrikt 1901 Harstad Harstad 23 257 372,26 Nøytral Trondenes 1902 Tromsø Tromsø 67 305 2 523,94 Nøytral Nord-Troms 1911 Kvæfjord Borkenes 3 049 512,73 Nøytral Trondenes 1913 Skånland Evenskjer 2 855 495,07 Bokmål Trondenes 1915 Bjarkøy Bjarkøy 482 73,61 Nøytral Trondenes 1917 Ibestad Hamnvik 1 408 241,27 Bokmål Trondenes 1919 Gratangen Årstein 1 150 313,13 Nøytral Trondenes 1920 Lavangen Tennevoll 1 012 301,68 Nøytral Trondenes 1922 Bardu Setermoen 3 949 2 703,96 Nøytral Midt-Troms 1923 Salangen Sjøvegan 2 211 457,90 Nøytral Trondenes 1924 Målselv Moen 6 510 3 322,38 Nøytral Midt-Troms 1925 Sørreisa Sørreisa 3 366 362,90 Nøytral Midt-Troms 1926 Dyrøy Brøstadbotn 1 233 288,61 Bokmål Midt-Troms 1927 Tranøy Vangsvik 1 552 523,74 Nøytral Midt-Troms 1928 Torsken Gryllefjord 899 243,20 Bokmål Midt-Troms 1929 Berg Skaland 926 293,95 Bokmål Midt-Troms 1931 Lenvik Finnsnes 11 243 892,50 Nøytral Midt-Troms 1933 Balsfjord Storsteinnes 5 515 1 496,30 Bokmål Nord-Troms 1936 Karlsøy Hansnes 2 371 1 086,02 Nøytral Nord-Troms 1938 Lyngen Lyngseidet 3 152 812,74 Nøytral Nord-Troms 1939 Storfjord Hatteng 1 888 1 542,80 Nøytral Nord-Troms 1940 Kåfjord Olderdalen 2 207 991,08 Bokmål Nord-Troms 1941 Skjervøy Skjervøy 2 881 473,00 Bokmål Nord-Troms 1942 Nordreisa Storslett 4 757 3 436,67 Bokmål Nord-Troms 1943 Kvænangen Burfjord 1 316 2 108,25 Nøytral Nord-Troms 19 Troms Tromsø 72 856 25 869,52 Nøytral Nord-Norge [rediger]Administrative inndelinger Troms utgjorde tidligere et fogderi med navnet Senjen og Tromsø fogderi som frem til 1789 tilhørte Nordlandenes amt. Fogderiet ble da slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finnmarkens amt. Da formannskapslovene ble innført i 1837 ble fogderiet i likhet med landet forøvrig inndelt i kommuner med utgangspunkt i den eksisterende geistlige inndelingen i prestegjeld. I 1866 ble fogderiet utskilt som et eget fylke med navnet Tromsø amt, som i 1919 ble endret til Troms fylke. [rediger]Nåværende inndelinger Troms er i dag inndelt i 25 kommuner som til sammen utgjør Troms fylke, og som sammen med Ofoten i Nordland utgjør helsedistriktet Helse Tromsø under Helseregion Nord-Norge. Utover dette er kommunene i fylket inndelt i ulike administrative sammenhenger på følgende måte: Regionråd: ██ Nord-Troms regionråd: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord. ██ Tromsø regionråd: Balsfjord, Karlsøy, Tromsø. ██ Midt-Troms regionråd: Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy. ██ Sør-Troms regionråd: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Kvæfjord, Salangen, Skånland. Prostiene i Troms ligger under under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke: ██ Nord-Troms prosti: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord. ██ Tromsø domprosti: Karlsøy, Tromsø. ██ Senja prosti: Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy. ██ Indre Troms prosti: Balsfjord, Bardu, Lavangen, Målselv, Salangen. ██ Trondenes prosti: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland. Tingrettene i Troms ligger under Hålogaland lagdømme: ██ Nord-Troms tingrett: Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø. ██ Senja tingrett: Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy. ██ Ofoten tingrett: Gratangen, Lavangen, Salangen. Dessuten Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord kommuner i Nordland fylke. ██ Trondenes tingrett: Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland. Politidistriktene i Troms er : ██ Troms politidistrikt: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø. ██ Midtre Hålogaland politidistrikt: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland. Dessuten Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Narvik, Sortland, Tjeldsund, Tysfjord, Vestvågøy, Vågan og Øksnes kommuner i Nordland fylke. Veidistrikter, under Veiregion Nord-Norge: ██ Nord-Troms og Vest-Finnmark veidistrikt: Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy. Dessuten Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund og Loppa kommuner i Finnmark fylke. ██ Midtre Troms veidistrikt: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Kåfjord, Lenvik, Lyngen, Målselv, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø. ██ Midtre Hålogaland veidistrikt: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Salangen, Skånland. Dessuten Andøy, Ballangen, Bø, Evenes, Flakstad, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Narvik, Sortland, Tjeldsund, Vestvågøy, Vågan og Øksnes kommuner i Nordland fylke. Næringsregioner: ██ Nord-Troms: Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord ██ Tromsø: Balsfjord, Karlsøy, Tromsø ██ Midt-Troms: Berg, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken, Tranøy ██ Indre Troms: Bardu, Dyrøy, Gratangen, Lavangen, Salangen ██ Sør-Troms: Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland [rediger]Politikk Ved Stortingsvalget i 2009 ble følgende syv representanter valgt inn på Tromsbenken i Stortinget for perioden 2009-2013: Representant nr. 131: Bendiks H. Arnesen (Ap), Kvæfjord Representant nr. 132: Øyvind Korsberg (Frp), Tromsø Representant nr. 133: Anne Marit Bjørnflaten (Ap), Tromsø Representant nr. 134: Elisabeth Aspaker (H), Harstad Representant nr. 135: Per Willy Amundsen (Frp), Harstad Representant nr. 136: Tove Karoline Knutsen (Ap), Tromsø Representant nr. 137: Irene Lange Nordahl (Sp), Sørreisa (utjevningsmandat) [rediger] Nordland er et norsk fylke med administrasjonssenter i Bodø. Fylket grenser til nabofylkene Troms i nord og Nord-Trøndelag i sør. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i Sverige. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. Fylkesmannen i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen. Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse. Innhold [skjul] 1 Geografi 1.1 Klima 1.2 Midnattsol 2 Samferdsel 2.1 Flyplasser 3 Administrativ inndeling 3.1 Landskap 3.2 Byer 4 Kommuner 5 Politikk 6 Kultur 6.1 Våpen 7 Se også 8 Kilder 9 Eksterne lenker Geografi [rediger] Reine i Lofoten. Torghatten med hullet, Brønnøy. Februar 2005. Saltstraumen Nordland strekker seg om lag 500 km fra Nord-Trøndelag til Troms. Strekningen langs veien fra Bindal lengst sør i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km. Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra sør til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, Saltenfjorden-Skjerstadfj orden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Saltstraumen er like sør for Bodø, og Moskenesstraumen ligger sør i Lofoten. Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler. Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest størst innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen. Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer. Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1915 m). Stetind i Tysfjord har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen. Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotta i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotta i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder. Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og har eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er mellom verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer. Klima [rediger] De syv søstre Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0°C vinterstid, 25°C over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5,6°C i sør til 4,0°C i nord. Våren er noe varmere i den sørlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattsolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25°C. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8°C. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sørvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste. Midnattsol [rediger] Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattsol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er sør for polarsirkelen og har 3 timer sol ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattsol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker mørketid mellom 15. desember og 28. desember. Samferdsel [rediger] I Nordland finnes det totalt 13 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn. De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen. Flyplasser [rediger] Andøya lufthavn, Andenes Bodø lufthavn Brønnøysund lufthavn Harstad/Narvik lufthavn, Evenes Leknes lufthavn Mo i Rana lufthavn, Røssvoll Mosjøen lufthavn, Kjærstad Narvik lufthavn, Framnes Røst lufthavn Sandnessjøen lufthavn, Stokka Stokmarknes lufthavn, Skagen Svolvær lufthavn, Helle Værøy helikopterhavn Administrativ inndeling [rediger] Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Nordland Landskap [rediger] BodøBeiarnSaltdalFauskeRa naHemnesHattfjelldalGrane BindalVefsnMeløyGildeskål RødøySørfoldSteigenHamarø yTysfjordAndøyNarvikBalla ngenVærøyRøstVegaTrænaMos kenesBrønnøyVevelstadSømn aLeirfjordDønnaHerøyNesna LurøyFlakstadVestvågøyVåg anHadselBøØksnesSortlandL ødingenTjeldsundEvenesAls tahaug Helgeland Salten Ofoten Lofoten Vesterålen Byer [rediger] Bodø Mo i Rana Narvik Mosjøen Fauske Sandnessjøen Sortland Brønnøysund Svolvær Stokmarknes Leknes Kommuner [rediger] Nordland er inndelt i 44 kommuner: Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål km2 Målform Distrikt 1804 Bodø Bodø 47 282 1 392,51 Nøytral Salten 1805 Narvik Narvik 18 402 2 022,62 Bokmål Ofoten 1811 Bindal Terråk 1 601 1 264,63 Bokmål Helgeland 1812 Sømna Vik 2 041 194,21 Bokmål Helgeland 1813 Brønnøy Brønnøysund 7 660 1 041,11 Nøytral Helgeland 1815 Vega Gladstad 1 288 163,31 Bokmål Helgeland 1816 Vevelstad Vevelstad 510 538,81 Bokmål Helgeland 1818 Herøy Silvalen 1 618 64,58 Bokmål Helgeland 1820 Alstahaug Sandnessjøen 7 196 187,22 Nøytral Helgeland 1822 Leirfjord Leland 2 140 465,29 Nøytral Helgeland 1824 Vefsn Mosjøen 13 388 1 928,76 Nøytral Helgeland 1825 Grane Trofors 1 496 2 009,95 Nøytral Helgeland 1826 Hattfjelldal Hattfjelldal 1 444 2 684,28 Nøytral Helgeland 1827 Dønna Solfjellsjøen 1 431 194,14 Bokmål Helgeland 1828 Nesna Nesna 1 786 183,13 Bokmål Helgeland 1832 Hemnes Korgen 4 584 1 588,52 Nøytral Helgeland 1833 Rana Mo i Rana 25 282 4 460,65 Nøytral Helgeland 1834 Lurøy Lurøy 1 900 264,52 Bokmål Helgeland 1835 Træna Husøy 489 16,31 Bokmål Helgeland 1836 Rødøy Vågaholmen 1 281 711,30 Nøytral Helgeland 1837 Meløy Ørnes 6 639 873,96 Bokmål Salten 1838 Gildeskål Inndyr 1 996 661,97 Nøytral Salten 1839 Beiarn Moldjord 1 114 1 221,95 Bokmål Salten 1840 Saltdal Rognan 4 692 2 215,38 Bokmål Salten 1841 Fauske Fauske 9 552 1 210,33 Bokmål Salten 1845 Sørfold Straumen 1 984 1 636,01 Bokmål Salten 1848 Steigen Leinesfjord 2 619 1 006,79 Bokmål Salten 1849 Hamarøy Oppeid 1 752 1 031,26 Nøytral Salten 1850 Tysfjord Kjøpsvik 2 007 1 463,84 Nøytral Ofoten 1851 Lødingen Lødingen 2 181 524,53 Bokmål Ofoten 1852 Tjeldsund Hol 1 345 318,18 Bokmål Ofoten 1853 Evenes Bogen 1 357 252,30 Bokmål Ofoten 1854 Ballangen Ballangen 2 616 930,77 Bokmål Ofoten 1856 Røst Røst 612 10,43 Bokmål Lofoten 1857 Værøy Sørland 761 18,44 Bokmål Lofoten 1859 Flakstad Ramberg 1 369 178,09 Nøytral Lofoten 1860 Vestvågøy Leknes 10 674 423,30 Nøytral Lofoten 1865 Vågan Svolvær 9 023 477,68 Nøytral Lofoten 1866 Hadsel Stokmarknes 7 981 566,40 Bokmål Vesterålen 1867 Bø Straume 2 789 247,04 Nøytral Vesterålen 1868 Øksnes Myre 4 438 319,17 Nøytral Vesterålen 1870 Sortland Sortland 9 819 722,42 Nøytral Vesterålen 1871 Andøy Andenes 5 002 655,60 Nøytral Vesterålen 1874 Moskenes Reine 1 130 118,62 Nøytral Lofoten 18 Nordland Bodø 236 474 38 461,61 Nøytral Nord-Norge Politikk [rediger] Ved Stortingsvalget i 2009 ble følgende ti representanter valgt inn på Nordlandsbenken i Stortinget for perioden 2009-2013: Representant nr. 73: Tor-Arne Strøm (Ap), Rana Representant nr. 74: Kenneth Svendsen (Frp), Fauske Representant nr. 75: Anna-Kristin Ljunggren (Ap), Narvik Representant nr. 76: Ivar Kristiansen (H), Bodø Representant nr. 77: Jan Arild Ellingsen (Frp), Saltdal Representant nr. 78: Eirik Sivertsen (Ap), Bodø Representant nr. 79: Janne Sjelmo Nordås (Sp), Hattfjelldal Representant nr. 80: Lillian Hansen (Ap), Moskenes Representant nr. 81: Geir-Ketil Hansen (SV), Narvik Representant nr. 82: Torgeir Trældal (Frp), Narvik (utjevningsmandat) Kultur [rediger] Nordlandsbåter. Foto: Arne Neeraas I perioden 1993-98 gjennomførte Nordland Fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det nye Petter Dass-museet på Alstahaug er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS og åpnet 16. juni 2007. Nordland fylkeskommune etablerte i 1987 samarbeid med Leningrad oblast i daværende Sovjetunionen, nå Russland. Våpen [rediger] Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg. Nord-Trøndelag er et norsk fylke med administrasjonssenter på Steinkjer. Fylket utgjør den nordlige delen av Trøndelag. Fylket grenser til nabofylkene Nordland i nord og Sør-Trøndelag i sør. I øst grenser fylket til Jämtlands län i Sverige. I vest har Nord-Trøndelag kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Det er vanlig å dele inn Nord-Trøndelag i distriktene Innherred, Fosen, Stjørdalen og Namdalen. I Nærøy i Nord-Trøndelag finner man Norges minste by, Kolvereid. I tillegg ligger det fem andre byer, Namsos, Steinkjer, Verdalsøra (Verdal), Levanger og Stjørdalshalsen (Stjørdal). Det ligger tre ruteflyplasser i fylket, Trondheim lufthavn, Værnes, Namsos lufthavn og Rørvik lufthavn, Ryum. Nord-Trøndelag fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges i direkte valg hver fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet fungerer som fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nord-Trøndelag fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, kultur og tannhelse. Innhold [skjul] 1 Geografi 1.1 Geologi 1.2 Natur 2 Samfunn 2.1 Utdanning 2.2 Samferdsel 2.3 Næringsliv 2.4 Politikk 2.4.1 Fylkestinget 2.4.2 Stortingsrepresentanter 3 Historie 4 Administrative inndelinger 4.1 Byer 4.2 Distrikter 5 Kommuner 6 Kultur 7 Kjente personer fra Nord-Trøndelag 8 Referanser 9 Litteratur 10 Eksterne lenker [rediger]Geografi Stjørdal er største by i fylket Steinkjer er nest største by og administrasjonssentrum Nord-Trøndelag har forholdsvis mye lavland og det gode jorddekket gir mye fruktbart jordbruksland i områdene rundt indre del av Trondheimsfjorden. Dette rike kulturlandskapet kalles Inntrøndelag eller Innherred. Trondheimsfjorden har flere sidefjorder, som Stjørdalsfjorden, Åsenfjorden, Beitstadfjorden. Fjorden er forholdsvis dyp, og det er få øyer, men de største er Ytterøy og Tautra. Namsfjorden og Jøssundfjorden skjærer dypt inn i landskapet i Ytre Namdal, hvor kyststrøkene har hardere bergarter og mer sparsomt jorddekke. Namdalen, som ligger nord for Innherred, er et mer skogrikt landskap. Ellers er havstykket Folda med Foldafjorden beryktet for sine tusener av skjær og sin generelle lunefullhet. [rediger]Geologi Berggrunnen i Stjørdalen, Frosta, Meråker og grensetraktene mot Sverige består hovedsakelig av leirstein og fyllitt. På Fosen og i ytre deler av Namdalen dominerer granittisk gneis, med innslag av glimmerskifer, grønnstein og amfibolitt. Strandflatelandskap er vanlig, og kan ses tydelig ved Borgan lengst nordvest i Vikna, hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnet forldinger og strukturer i gneisene.[1] I Namsskogan er det store innslag av granitt, granodioritt og trondhjemitt. I de innerste traktene av Namdalen, for det meste i Røyrvik og Lierne, er berggrunnen svært sammensatt, uten noen klart dominerende bergart. Både her og i Verdal, Steinkjer og Snåsa finner man større partier av omdannet ryolitt, samt kvartsitt og kvartsskifer. Kystfjellene domineres av stripet gneis, men det finnes også andre karakteristiske former. Eksempelvis er Leka unik med sine ultramafiske bergarter og gabbro, og gir fjellene en brungul farge og et vanskelig utgangspunkt for planter å vokse på.[2] [rediger]Natur Fylkets høyeste fjell er Jetnamsklumpen (1 513 moh.) på grensen mellom Røyrvik og Hattfjelldal (Nordland), og ligger i Børgefjell nasjonalpark. Den desidert største innsjøen er Snåsavatnet, som med sin størrelse på 121,58 km² er den sjette største innsjøen i hele Norge. De største vassdragene i fylket er Namsen (ca. 200 km lang, Norges 10. lengste elv), Verdalselva og Stjørdalselva. To store forkastninger finnes på Fosen: Verran og Hitra-Snåsa. Verranforkastningen gjør at Verrasundet går langt inn i det fjellrike landskapet på Fosen.[3] Gran- og bjørkeskog dekker mye av fylket, og Nord-Trøndelag er det nest største tømmerproduserende fylket i Norge etter Hedmark. Skogen og høylandet i Nord-Trøndelag er en av få steder i Norge med fire arter av hjortedyr: Elg, rådyr, hjort og reinsdyr. Det er flere nasjonalparker i fylket, blant dem er Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, Børgefjell nasjonalpark, Lierne nasjonalpark og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. [rediger]Samfunn [rediger]Utdanning Sund folkehøgskole i Inderøy Videregående opplæring er det største tjenesteområdet innenfor fylkestingets ansvarsområde. Fylkesråd for utdanning er Anne Marit Mevassvik (Ap), mens fylkesutdanningsjef er Marit Schønberg. Om lag 7 000 ungdommer og voksne er elever eller lærlinger i videregående opplæring i Nord-Trøndelag, og fylkeskommunen har ansvaret for 11 videregående skoler inklusive Mære landbruksskole. Den største er Ole Vig videregående skole i Stjørdal, som har rundt 1 000 elever. Dessuten er det også to private, Aglo videregående skole og Val landbruksskole. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har avdelinger i Stjørdal, Levanger, Steinkjer, Verdal og Namsos. Utover dette er det fire private folkehøgskoler: Bakketun folkehøgskole, Namdals folkehøgskole, Skogn folkehøgskole og Sund folkehøgskole. [rediger]Samferdsel Trondheim lufthavn, Værnes MS «Lofoten» ankommer Rørvik Foto: David Parleur Sykehuset Levanger Foto: Alasdair McLellan Europavei 6 (E6) går gjennom hele fylket, delvis som motorvei. Veien går fra Stjørdal til Steinkjer, videre til Grong, gjennom Namsskogan og til slutt videre inn i Nordland fylke. Europavei 14 (E14) går fra Stjørdal til Sverige via Meråker. Riksvei 17 (Rv17), eller Kystriksveien, starter på Steinkjer og går videre til Namsos og Nærøy, og videre inn i Nordland. Nordlandsbanen, jernbanen mellom Trondheim og Bodø, går også gjennom fylket, og tilbyr regional- og lokaltog, sistnevnte kalt Trønderbanen. Øvrige jernbanelinjer er Meråkerbanen og Namsosbanen, hvor sistnevnte går fra Grong til Namsos og er uten trafikk. Ingen av jernbanenlinjene i Nord-Trøndelag er elektrifisert. Hovedflyplassen for hele Trøndelag, Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal. Flyplassen er etter 2006 den fjerde største i Norge, og tilbyr reiser til de fleste hovedflyplassene i Norge, inkludert et tjuetalls daglige flygninger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Fra Værnes' utenlandsterminal går direkteruter til byer som Amsterdam, København, London og Stockholm, samt ukentlige flygninger til mange andre europeiske byer og chartermål i Sør-Europa. Widerøe har flygninger til Namdalen og Nord-Norge, inkludert de to regionalflyplassene i Nord-Trøndelag, Namsos lufthavn og Rørvik lufthavn, Ryum. Andre flyplasser i fylket er Bjørgan flyplass, Frosta flyplass, Gaundalen flyplass, Grønnøra flyplass, Snåsa, Henning flyplass, Meråker flyplass, Øian, Stjørdal sjøflyplass og Verdal flyplass. Hurtigruten ankommer regelmessig Rørvik i Vikna. [rediger]Næringsliv De største virksomhetene i fylket regnet i omsetning for 2007:[4] Nr. Navn Næring Kommune Omsetning 2007 1 Helse Midt-Norge Offentlig sykehusdrift Stjørdal 11 436 093 000 kr. 2 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Kraftproduksjon Steinkjer 1 894 577 000 kr. 3 Helse Nord-Trøndelag Offentlig sykehusdrift Levanger 1 731 684 000 kr. 4 Aker Verdal Industri Verdal 1 339 692 000 kr. 5 Coop Inntrøndelag Dagligvarer Verdal 738 937 000 kr. 6 NTE Nett Kraftproduksjon Steinkjer 529 669 000 kr. 7 Nils Wiliksen Fisk Vikna 489 099 000 kr. 8 Södra Cell Folla Treforedling Verran 481 362 000 kr. 9 Sinkaberg-Hansen Oppdrettsfisk Nærøy 460 068 000 kr. 10 Byggsenteret Byggvarehandel Steinkjer 434 250 000 kr. [rediger]Politikk Fylkesordfører Gunnar Viken (H). Foto: Bjørn Tore Ness Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen (Ap) og fylkesmann Inge Ryan. Foto: Nord-Trøndelag fylkesting [rediger]Fylkestinget Se også: Fylkestingsvalg i Nord-Trøndelag Se også: Liste over fylkesordførere i Nord-Trøndelag Se også: Liste over fylkesrådsledere i Nord-Trøndelag Fylkestinget i Nord-Trøndelag består av 35 folkevalgte medlemmer. Etter fylkestingsvalget i 2007 er det fordelt slik at Arbeiderpartiet har 13 mandater, Senterpartiet har syv, Fremskrittspartiet har fem, Høyre har tre, Sosialistisk Venstreparti har 3, mens både Kristelig Folkeparti og Venstre har to mandater hver. Gunnar Viken fra Høyre er fylkesordfører, mens Åse Marie Hagen fra Arbeiderpartiet er fylkesvaraordfører. Siden 2003 har det vært et parlamentarisk system i fylkestinget. Fylkesrådet, som sitter med den utøvende makten, består for tiden av seks fylkesråder utgått fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fylkesrådsleder er Alf Daniel Moen fra Arbeiderpartiet. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Ansvarsområde Fylkesråd Parti Fylkesrådsleder og arbeidsgivingssaker Alf Daniel Moen Arbeiderpartiet Regional utvikling, næring og internasjonalt Ingvild Kjerkol Arbeiderpartiet Samferdsel, økonomi og regional planlegging Tor Erik Jensen Høyre Utdanning Anne Marit Mevassvik Arbeiderpartiet Miljø, helse og fornyelse Johannes Sandstad Kristelig Folkeparti Kultur, inkludering og samiske spørsmål Annikken Kjær Haraldsen Venstre [rediger]Stortingsreprese ntanter Se også: Liste over stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag Ved stortingsvalget 2009 i Nord-Trøndelag ble følgende seks representanter valgt inn på Stortinget: Representant nr. 138: Gerd Janne Kristoffersen (Ap), Verdal Representant nr. 139: Arild Stokkan-Grande (Ap), Levanger Representant nr. 140: Robert Eriksson (Frp), Verdal Representant nr. 141: Lars Peder Brekk (Sp), Vikna Representant nr. 142: Susanne Bratli (Ap), Steinkjer Representant nr. 143: Lars Myraune (H), Frosta (utjevningsmandat) [rediger]Historie Navnet Trøndelag, norrønt Þróndalog - trøndernes lovområde, var allerede brukt i sagatiden. Þrónd(h)eimr, som er norrønt for trøndernes hjem, ble også brukt i sagatiden om bygdene rundt Trondheimsfjorden. Første ledd er folkenavnet þróndr, trønder, som kan ha sammenheng med verbet þroásk, vokse, og skulle dermed bety de sterke, fruktbare. Nord-Trøndelag ble egen administrativ enhet i 1804 da det tidligere Trondhjems amt ble delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt. [rediger]Administrative inndelinger Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Nord-Trøndelag Kart over Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag deles inn i 24 kommuner, og seks tettsteder har bystatus. Fylket deles også tradisjonelt inn i fire distrikter. [rediger]Byer Kolvereid Levanger Namsos Steinkjer Stjørdalshalsen (Stjørdal) Verdalsøra (Verdal) [rediger]Distrikter Fosen Innherred Namdalen Stjørdalen [rediger]Kommuner Nord-Trøndelag er inndelt i 24 kommuner: Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål km2 Målform Distrikt 1702 Steinkjer Steinkjer 21 080 1 564,26 Nøytral Innherred 1703 Namsos Namsos 12 795 777,85 Nøytral Namdalen 1711 Meråker Midtbygda 2 471 1 273,59 Bokmål Stjørdalen 1714 Stjørdal Stjørdalshalsen 21 375 937,96 Nøytral Stjørdalen 1717 Frosta Frosta 2 495 76,34 Nøytral Stjørdalen 1718 Leksvik Leksvik 3 528 430,22 Nøytral Fosen 1719 Levanger Levanger 18 580 645,56 Nøytral Innherred 1721 Verdal Verdalsøra 14 222 1 547,65 Nøytral Innherred 1723 Mosvik Mosvik 810 219,37 Bokmål Innherred 1724 Verran Malm 2 914 601,53 Nøytral Innherred 1725 Namdalseid Namdalseid 1 697 769,69 Nøytral Namdalen 1729 Inderøy Straumen 5 879 145,82 Nøytral Innherred 1736 Snåsa Snåsa 2 164 2 342,83 Nøytral Innherred 1738 Lierne Nordli 1 435 2 961,58 Nøytral Namdalen 1739 Røyrvik Røyrvik 495 1 584,77 Nøytral Namdalen 1740 Namsskogan Namsskogan 928 1 417,13 Nøytral Namdalen 1742 Grong Grong 2 361 1 136,21 Nøytral Namdalen 1743 Høylandet Høylandet 1 270 754,40 Nøytral Namdalen 1744 Overhalla Ranemsletta 3 577 729,78 Nøytral Namdalen 1748 Fosnes Jøa 670 544,63 Bokmål Namdalen 1749 Flatanger Lauvsnes 1 104 459,29 Nøytral Namdalen 1750 Vikna Rørvik 4 122 318,10 Nøytral Namdalen 1751 Nærøy Kolvereid 4 990 1 066,70 Bokmål Namdalen 1755 Leka Leknes 593 109,47 Nøytral Namdalen 17 Nord-Trøndelag Steinkjer 131 344 22 414,98 Nøytral Trøndelag [rediger]Kultur Kystkultursenteret Norveg i Rørvik er fylkets tusenårssted Foto: Mahlum Høylandet under Norsk revyfestival i 2007 Foto: Anita Østby Fylkeskommunen deler årlig ut Nord-Trøndelag fylkes kulturpris. Prisen består av en skulptur utført av Nils Aas, et diplom designet av Steinar Berg, og 20 000 kroner. Prisen ble første gang delt ut i 1982, og har senere blitt mottatt av kjente navn som Spelet om Heilag Olav, Hans Rotmo, D.D.E. og Åge Aleksandersen. Lornts Mørkved ble tildelt prisen i 1990, men nektet å motta prisen, i protest mot fylkeskommunens beskjedne støtte til Norsk revyfestival, som Mørkved var med på å grunnlegge. Norsk revyfestival ble etablert på Høylandet i 1987, og arrangeres annenhvert år. Et hundretalls revynummer blir spilt av en rekke grupper fra hele Norge, over 20 000 publikummere besøker festivalen, hvilket mangedobler kommunens innbyggertall på nærmere 1 300 mennesker i løpet av de fem dagene festivalen varer. Andre festivaler i Nord-Trøndelag inkluderer blant andre Råttistock, Risrock, Namsos rockfestival, Steinkjerfestivalen, Vikingfestivalen, Vømmølfestivalen og jazzfestivalen Soddjazz. På henholdsvis Stiklestad og Steinvikholm slott avvikles utendørsoperaene Spelet om Heilag Olav og Operaen Olav Engelbrektsson årlig. Fylket er kjent for trønderrocken, med kjente navn som Prudence, Terje Tysland, Åge Aleksandersen, Hans Rotmo, Vømmøl Spellmannslag, Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken, Heimevernslaget og D.D.E. Flere av disse har tilknytning til Namsos, som samarbeider med Trondheim om prosjektet Rockheim, et nasjonalt kultursenter for rock med støtte fra Kultur- og kirkedepartementet. Fylkets tusenårssted er kystmuseet Norveg i Vikna. Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeiler høydepunktene i trøndersk litteratur. Her kom Olav Duun fra Jøa i Fosnes kommune på andreplass. [rediger]Kjente personer fra Nord-Trøndelag Åge Aleksandersen (1949–), musiker Marit Arnstad (1962–), politiker (Sp) Lars Peder Brekk (1955–), politiker (Sp) Henrik Brustad (1844–1899), kjempe Bjarne Brøndbo (1964–), musiker (D.D.E.) Olav Duun (1876–1939), forfatter Frode Estil (1972–), langrennsløper Joralf Gjerstad (1926–), «Snåsamannen» Mona Grudt (1971–), Miss Universe Guttorm Hansen (1920–2009), politiker (Ap) Bjarne Håkon Hanssen (1962–), politiker (Ap) Johan J. Jakobsen (1937–), politiker (Sp) Jon Leirfall (1899–1998), politiker (Sp) Petter Northug (1986–), langrennsløper Ole Richter (1829–1888), politiker (V) Henry Rinnan (1915–1947), krigsforbryter Hans Rotmo (1948–), musiker Oluf Rygh (1833–1899), historiker Terje Tysland (1951–), musiker Ole Vig (1824–1857), folkeopplysningsmann [rediger] Sør-Trøndelag fylke grenser i nord mot Nord-Trøndelag fylke, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by er Trondheim. Sør-Trøndelag utgjør sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Innhold [skjul] 1 Geografi 2 Samferdsel 3 Kommuner 4 Administrative inndelinger 5 Samfunn 5.1 Politikk 5.1.1 Stortingsrepresentanter 5.1.2 Kommunevalget 2003 6 Næringsliv 6.1 Fylkets største bedrifter 7 Historie 8 Kultur 9 Se også 10 Eksterne lenker 10.1 Referanser Geografi [rediger] Sør-Trøndelag fylke består av 25 kommuner og har et samlet areal på 18 848 km². Fylkets lengste elv er Orkla med sine 179 km. Fylket har kun to byer, Trondheim og Brekstad. Røros er ikke en by, men en bergstad. Trondheim er fylkets administrasjonssentrum. 55 % av fylkets innbyggere bor i Trondheim. Sør-Trøndelags høyeste fjell er Storskrymten med sine 1985m.o.h., og ligger i fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag. Malvik kommune i Sør-Trøndelag har to små eksklaver (Jøsåsgårdene) omsluttet av Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag Samferdsel [rediger] I Sør-Trøndelag finner du to flyplasser med sivil rutetrafikk: Røros lufthavn og Ørland lufthavn. Trondheims flyplass, Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Kommuner [rediger] Sør-Trøndelag er inndelt i 25 kommuner: Nr Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål km2 Målform Distrikt 1601 Trondheim Trondheim 170 936 342,27 Nøytral Trondheimsregionen 1612 Hemne Kyrksæterøra 4 207 670,27 Nøytral Orkdalsregionen 1613 Snillfjord Krokstadøra 998 508,30 Nøytral Orkdalsregionen 1617 Hitra Fillan 4 256 685,44 Nøytral Orkdalsregionen 1620 Frøya Sistranda 4 314 241,18 Bokmål Orkdalsregionen 1621 Ørland Brekstad 5 121 73,52 Bokmål Fosen 1622 Agdenes Lensvik 1 719 317,65 Bokmål Fosen 1624 Rissa Rissa 6 442 621,55 Nøytral Fosen 1627 Bjugn Botngård 4 548 383,77 Bokmål Fosen 1630 Åfjord Årnes 3 220 955,07 Nøytral Fosen 1632 Roan Roan 999 375,27 Nøytral Fosen 1633 Osen Steinsdalen 1 033 387,33 Bokmål Fosen 1634 Oppdal Oppdal 6 603 2 274,41 Nøytral Orkdalsregionen 1635 Rennebu Berkåk 2 622 947,93 Nøytral Orkdalsregionen 1636 Meldal Meldal 3 920 613,31 Nøytral Orkdalsregionen 1638 Orkdal Orkanger 11 276 594,27 Nøytral Orkdalsregionen 1640 Røros Røros 5 576 1 956,39 Nøytral Gauldalen 1644 Holtålen Ålen 2 064 1 209,58 Nøytral Gauldalen 1648 Midtre Gauldal Støren 6 012 1 860,56 Bokmål Gauldalen 1653 Melhus Melhus 14 841 694,64 Nøytral Gauldalen 1657 Skaun Børsa 6 626 224,15 Nøytral Trondheimsregionen 1662 Klæbu Klæbu 5 801 186,35 Bokmål Trondheimsregionen 1663 Malvik Hommelvik 12 550 168,55 Bokmål Stjørdalen 1664 Selbu Mebond 4 004 1 234,87 Nøytral Stjørdalen 1665 Tydal Tydal 859 1 329,12 Bokmål Stjørdalen 16 Sør-Trøndelag Trondheim 291 271 18 855,81 Nøytral Trøndelag Administrative inndelinger [rediger] Regionråd: Fosen regionråd: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke. Orkdal regionråd: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord, Rennebu. Trondheim regionråd: Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Trondheim. Dessuten Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke. Værnes regionråd: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Frosta, Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Fjellregionen regionråd: Røros. Dessuten Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark fylke. Oppdal og Holtålen kommuner deltar ikke i noe regionråd. Næringsregioner: Fosen næringsregion: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke. Hitra og Frøya næringsregion: Frøya, Hitra. Orkdal næringsregion: Agdenes, Hemne, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord. Oppdal næringsregion: Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu. Trondheim næringsregion: Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Trondheim. Fjellregionen næringsregion: Holtålen, Røros, Tydal. Prostier, under Nidaros bispedømme i Den norske kirke: Fosen prosti: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik i Nord-Trøndelag fylke. Orkdal prosti: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord. Gauldal prosti: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Byåsen prosti, Heimdal prosti, Nidaros domprosti, Strinda prosti: Trondheim. Heimdal prosti omfatter også Klæbu kommune. Stjørdal prosti: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Tingretter, under Frostating lagdømme: Fosen tingrett: Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Sør-Trøndelag tingrett: Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal. Politidistrikter: Nord-Trøndelag politidistrikt: Osen, Roan. Dessuten Bindal kommune i Nordland fylke og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag politidistrikt: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord. Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge: Helse Sør-Trøndelag: hele fylket. Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge: Sør-Trøndelag veidistrikt: hele fylket. Tidligere Fogderier: Fosen fogderi: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Snillfjord, Ørland, Åfjord. Orkdal fogderi: Meldal, Orkdal, Oppdal, Rennebu, Skaun. Gauldal fogderi: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Røros. Strinda og Selbu fogderi: Klæbu, Malvik, Selbu, Trondheim, Tydal. Samfunn [rediger] Sør-Trøndelag fylkeshus i Trondheim. Politikk [rediger] Stortingsrepresentanter [rediger] Ved Stortingsvalget i 2009 ble følgende ti representanter valgt inn på Trøndelagsbenken i Stortinget for Sør-Trøndelag for perioden 2009-2013: Representant nr. 144: Trond Giske (Ap), Trondheim Representant nr. 145: Per Sandberg (Frp), Trondheim Representant nr. 146: Gunn Karin Gjul (Ap), Ørland Representant nr. 147: Linda Cathrine Hofstad Helleland (H), Klæbu Representant nr. 148: Jorodd Asphjell (Ap), Orkdal Representant nr. 149: Tord Lien (Frp), Trondheim Representant nr. 150: Eva Kristin Hansen (Ap), Trondheim Representant nr. 151: Snorre Valen (SV), Trondheim Representant nr. 152: Ola Borten Moe (Sp), Trondheim Representant nr. 153: Øyvind Håbrekke (KrF), Oslo (utjevningsmandat) Kommunevalget 2003 [rediger] Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av formannskapet % ± totalt ± totalt ± Arbeiderpartiet 30,5 -0,6 36296 -965 203 -40 50 Fremskrittspartiet 10,7 3,7 12792 4356 58 29 11 Høyre 16,5 -7 19691 -8491 86 -13 21 Kristelig Folkeparti 4,5 -1,6 5383 -1980 38 -13 13 Senterpartiet 9,3 0,7 11109 833 115 -6 35 Sosialistisk Venstreparti 14,5 6,4 17259 7515 68 25 19 Venstre 3,2 -1,1 3801 -1326 25 -7 6 Andre 10,8 -0,5 12858 2767 50 -3 20 Valgdeltakelse/Total 58,4 % 119189 675 174 Ordfører: () Varaordfører: () Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå Næringsliv [rediger] Fylkets største bedrifter [rediger] De største virksomhetene i fylket, og noen store fra andre kommuner enn Trondheim Nr Navn Næring Kommune Oms 2005 1 Reitangruppen dagligvarer, kiosk, eiendom Trondheim 28 178 mill. 2 Tine Midt-Norge meieri Trondheim 3 729 mill. 3 Gilde slakteri Trondheim 3 006 mill. 4 Coop Trondos dagligvare Trondheim 2 798 mill. 5 Felleskjøpet Trondheim varer for landbruket Trondheim 2 508 mill. 6 Fesil smelteverk Ferrosilisium Trondheim 2 247 mill. 7 Fokus Bank bank Trondheim 2 216 mill. 8 E.A. Smith byggevarer, bl.a. Bygger'n Trondheim 1 903 mill. 9 Reinertsen entreprenør Trondheim 1 879 mill. 10 Sintef konsulenter Trondheim 1 785 mill. 11 Asko Midt | |
| baltez2 - Ikke medlem lenger | 2011-02-18 20:13 | |
| Ja, det gjør det. | |
| Sydsklie | 2011-02-18 20:43 | |
 | Dette var i hvert fall for langt for at jeg leste det :) | |
| norei | 2011-02-18 20:51 | |
| Det vil vært imponerende om du hadde skrevet det selv. Copy/paste er for enkelt. Skal vi ta det på Encyclopedia Britanica ?? | |
| slaraffen | 2011-02-18 21:21 | |
 | Get a life!! | |
| scapegoat - Ikke medlem lenger | 2011-02-18 21:22 | |
| Skulle virkelig ønske du kunne utdype litt mer, baltez. | |
| Red - Ikke medlem lenger | 2011-02-18 21:25 | |
| Gleda meg til Møre og Romsdal, men der var det stopp....av en eller annen merkelig grunn.. | |
| Moostar | 2011-02-18 21:44 | |
 | Zzznork.... | |
| rbm | 2011-02-18 23:09 | |
 | Somebody is bored :-D | |
| mammakristin | 2011-02-18 23:24 | |
| Hvem gidder å lese slike lange innlegg? | |
| Mira7 - Ikke medlem lenger | 2011-02-18 23:45 | |
| Ingen....:) | |
| Daggis | 2011-02-19 05:47 | |
 | Ha, ha!!! | |
| gerdmarie | 2011-02-19 07:02 | |
 | Ja, dette var altfor langt, men også litt interessant å skumlese. Her var mange nyttige historiske data som kan være av interesse og som de færreste vet noe om. Kan dette kopieres og hvordan gjøres det? | |
| kamillec | 2011-02-19 10:43 | |
 | Du finner det på Wikipedia.... | |
| gerdmarie | 2011-02-19 11:17 | |
| Takk, kamillec | |
| Flue - Ikke medlem lenger | 2011-02-19 13:34 | |
| Kan man ha for kort innlegg? | |
| Flue - Ikke medlem lenger | 2011-02-19 13:34 | |
| ||
| Maloh | 2011-02-21 12:01 | |
 | var det siste også et innlegg, eller kanskje et uhell med tabtasten? | |
| Alfa93 | 2011-02-21 13:23 | |
 | Det var nok et forsøk på å få et for kort innlegg ;) | |
| tombola | 2011-02-21 21:59 | |
| Ja | |