Spillrom
| Sjiraffen | 3 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 3 |
Mobilspill
| Pågående | 8 720 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Johnny 1 - Ikke medlem lenger | 2012-06-17 20:12 | |
 | Genetiv Er det en grunn til at genetivbøyninger ikkje godtas og hvorfor ikke? | |
| Lampe | 2012-06-17 20:17 | |
 | Det er fordi alle ordklasser (verb, preposisjoner, substantiv osv.) kan ha genitivsending, og det betyr at det ikke er en bøyingsendelse i vanlig forstand. | |
| gompedyret | 2012-06-17 20:31 | |
 | Dessuten hadde det blitt bare rot og tøys. | |
| ello | 2012-06-17 20:41 | |
| Neinei. Ikke alle ordklasser tar genitiv, bare substantiv + genitivspronomenene. | |
| Niillas | 2012-06-17 21:15 | |
 | Genitiv i moderne norsk blir ikkje rekna som ein eigen kasus. -s blir lagt til den siste lekken i ein nominalfrase - altså heiter det ikke ’sjåførens på bussen pengeveske’, men ’sjåføren på bussens pengeveske’, jamvel om det er sjåføren og ikkje bussen som eig pengeveska. Dersom det siste ordet i ein nominalfrase er noko anna enn eit nomen, blir s-en lagt til det ordet, ikkje til nomenet. I frasen 'mannen som går' er det presensforma av verbet 'gå' som får ein -s etter seg - altså er det ikkje rett når Lampe seier at berre substantiv og pronomen kan få genitiv-s lagt til seg. Det er ikkje ordklassene som er vesentlege her, men kva ord som står sist i ein nominalfrase. Derfor er ikkje genitiv ei bøyingsform av substantivet, og derfor blir ikkje genitivsformer rekna som sjølvstendige former. –s-en er berre eit på heng – ikkje ein del av ordet. Og NBNBNB – dette gjeld norsk, engelsk, svensk og dansk – i mange andre språk er genitiv ei ekte kasusform, og genitivforma ei eiga ordform – som t. d. i latin og latvisk. | |
| Lampe | 2012-06-17 22:46 | |
| Niillas har helt rett, og det var kortformen av det jeg skrev. Alle ordklasser kan ha genitivsending i den forstand at ordformen også inkluderer s-en. Men tolkningsmessig er det absolutt egentlig hele nominalfasen som s-en hører til. (Det var ello, ikke jeg, som skrev at bare substantiv og pronomen kunne ha genitivs-s.) | |
| Torill | 2012-06-18 17:32 | |
 | På betapet.se og ordkamp.dk godtas genitivsformer av substantiv (på svensk kun i den ordlista som godtar bøyninger). Så det KUNNE vært lov. Men likegreit at det ikke er det. | |
| Niillas | 2012-06-18 21:52 | |
| Det kune sikkert vore lov, men det vart spurt etter argumenta for at det ikkje er lov - og det var det Lampe og eg freista å svara på. | |
| Kirsti | 2012-06-18 22:04 | |
 | Den konkrete årsaken til at genitivsformer ikke godkjennes på Ordspill (og i Wordfeud) er strengt tatt at disse formene ikke står i ordlisten som benyttes. Hadde de stått der, ville de ha blitt godkjent. Men årsaken til at de ikke står der – og for den saks skyld årsaken til at det heller ikke er noen tradisjon for å godkjenne genitivformer i norsk Scrabble, noe som igjen er grunnen til at Norsk scrabbleforbund ikke godkjenner genitiv – er nok akkurat det Niillas og Lampe skriver. | |
| gerdmarie | 2012-06-18 22:51 | |
 | Siden s-en er en sentral bokstav i denne grammatiske diskusjonen, vil jeg gjerne vite hva som er grunnen til at passiv form av verbet ikke kan brukes i preteritum? Eksempel: høre - høres - hørtes - ble hørt | |
| Kirsti | 2012-06-19 11:56 | |
| Gerdmarie: Det er nok rett og slett fordi disse formene ikke står i ordlisten. | |
| gerdmarie | 2012-06-19 13:00 | |
| Det synes jeg er rart, for vi bruker jo denne passivformen i preteritum daglig. Men sånn er det vel bare... | |