Spillrom
| Sjiraffen | 10 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 10 |
Mobilspill
| Pågående | 8 420 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| terø | 2011-10-24 14:45 | |
 | Fotball: Ihle får frispark i farlig posisjon. Ballen fyker inn fra en ladet kanon. Det neste målet er av det rare slaget, et mål som viser at vi har medgang i laget... Stian skyter, men får vondt i foten, han sleiver til ballen og den går rett i noten. En redusering til Ihle kommer på straffe, en liten periode er vi litt daffe. Ved pause er stillingen i vår favør, men kampen er ennå åpen som ei låvedør. I 2. omgang kommer måla på løpende bånd. Vi får kampen over i vår hule hånd. | |
| ieu | 2011-10-24 17:31 | |
 | Treng et dikt til ei 40årig dame som har bursdag i morgon. Kan nokon hjelpe? | |
| leonella | 2011-10-24 17:31 | |
 | Somebody got murdered on New Year’s Eve Somebody said dignity was the first to leave I went into the city, went into the town Went into the land of the midnight sun Searchin’ high, searchin’ low Searchin’ everywhere I know Askin’ the cops wherever I go Have you seen dignity? | |
| martin84 - Ikke medlem lenger | 2011-10-24 17:42 | |
 | Enda et eksempel på Bob Dylans lyriske talent. | |
| Snømannen | 2011-10-24 18:21 | |
| happy er det du som lager de diktene? | |
| Snømannen | 2011-10-24 18:22 | |
| en traktor med larveføtter 24 krøtter 2 par barneføtter og ei kone med mugger som melkebøtter Kan en bonde ha det bedre? | |
| Snømannen | 2011-10-24 18:43 | |
| Nå går det mot jul engler daler ned i skjul jeg lager smultringer så store som traktorhjul og nissen brenner hjemme. | |
| wstine - Ikke medlem lenger | 2011-10-24 20:49 | |
| nå vil vi ha en liker-knapp på tide med ny ordspill-app så kan vi like innslagene og vise de andre hvem vi holder med og så må de få annen knapp en virkelig surmaga ordspill-app så kan de mislike innslagene og vise den ene av fingrene....... | |
| Happy4You | 2011-10-24 21:00 | |
 | Snømannen... noen lager jeg selv ja :)! men noen ligger ute på www.dikt.no :)! her kommer mitt forslag til denne 40åringen din ieu :) Sangfuglen : Så var ho der fanga av sumarsnatta atter ein gong Barfot i graset Smilet med rufsehår kastar seg lattermildt i den gamle enga ho rullar rundt med klingande tonar Lett kvit kjole mørkt hår i munnen men hør kor ho klinge gleden e hysterisk! Aleina igjen meir leiken og ustyrleg smake på sola som ikkje vil ner I hovudet leve ein orginal melodi No eimer ho av norsk timotei Tankar e befridd og ho lengtar ikkje meir etter sumaren! | |
| Sanding | 2011-10-24 21:31 | |
 | Jeg liker Henrik Straumsheim! :) Første strofe i hans dikt om høsten: Eg elskar deg haust, du ærlege haust du lovar meg aldri det slag. Bror din, våren, han lovar så raust, han lovar kvar einaste dag. Men lovnaden gløymer han ofte så fort, han held ikkje mer enn han vil. Og var det eit vonbrot han ikkje fekk gjort, så hjelpte nok sommaren til. :) | |
| Vaciera | 2011-11-04 10:36 | |
 | Jaujau, ikke mange virkemidler i denne, men poenget mitt var å få tankene ned på papir! :) It started as a flirt and after came a kiss You asked me to be your girl and I just couldn't resist You had the cutest blue eyes and your personality got me amazed Your smile brightened up my day and made my heart start to blaze A couple of months later I sensed there was something wrong But I was patient and saw where it went as I tried to hold on and be strong One night I recieved an sms that made me cry out loud You didnt want me anymore and in the pain I drowned To move on was really hard for me because I realized I loved you so And once again I fell in love but I did never let you go I was again broken up with but I heard rumours about you I heard from people you missed me and I really missed you too I finally managed to take contact with the boy I've always been crazy about We chatted in many hours about our past and after came a goodnight You convinced me to come visit and I was glad I finally said yes The hug you gave me when we met was warm, sweet, and the best After an hour with talking we went to a friend of yours We played cod and battlefield this night was only ours That night we sleept together we whispered in the night And after an hour I found out the rumours about you were right ... | |
| GrandPrix | 2011-11-04 15:22 | |
| Lur og lokk i fjell og li O fatje-lom o Hussom-tuss! Fyst kjem det tvo,so kjem det tri av geit og sau og tikkar! O sullom-sull og ull i krull på tikka pulla. Når ho kjem frå ville fjell i dimme kvell.... Ja, fatje-lom og bussom-tult so er litlje-fjoset fullt! Hoi-i-i-i!! Ja-ja,men sann..... | |
| Happy4You | 2011-11-06 22:10 | |
| Bølgeskvulp ------------------- Det er kun de ansiktsløse statistene som skifter form og farge Kulissene forblir uendret Tålmodig venter de på å slette våre flyktige avtrykk og sette alt tilbake til stjernelys og jord ---------------- Høstsang ------------ I natt er natten en i rekken av netter hvor fingrene ikke skal klatre som Ringtroster på brystene hennes ------------------------- Boblen --------- Vandrende i en boble En boble fylt med luft kan jeg kikke på verden og tro jeg er trygg i dette øyeblikket. Jeg smiler ide jeg ser to elskere så nyforlsket og uberørt av hjertesorg og svik. Herlig vår og nytt håp blomstrer. Jeg vandrer videre i boblen min og ser ett barn slikke softisen fra munnvikene sine. Uten å tenke over at foreldre kan slå. Jeg smiler og kjenner at verden kan være god Og innser at boblen min egentlig er blitt til ett kaldt fengsel..... ------------------------- ------------------------ Nytelsen --------------- Våt skog den lukte Blåbær Ein dråpe kaldt på neso mi renne rolig mot munnen Morningen vaknar Kvittrande fugl slite tilfreds ein makk i fillebitar så dei små kan leva Lys skrår inn mellom tett Bladverk i trekroner det treff ein halvt vaksen furustamme Vage fotspor uten åpenbar retningssans Nysgjerrig rev granske den lille forstyrrelsen i mosen.... ------------------------- ------------------ Dette var noen av diktene som jeg har plukket ut fra Dikt.no :)! mere kommer i morgen :) | |
| Rakel | 2011-11-06 22:27 | |
 | Fin tråd du har startet Happy4You. Og fine tanker du setter ned på papiret Her er et av Kjersti Ericsson som jeg synes er så bra: PÅ SOSIALKONTORET I venterommet var det ingen kleshenger til verdigheten, så hun hengte den forsiktig over stolryggen Likevel var den blitt krøllete da hun skulle ta den på Hun glattet med vante hender. Et annet jeg ikke husker forfatteren av: OM IKKJE LYKKA Om ikkje lykka hadde gått så nært inntil mi dør Eg ville ikkje lengta slik Eg lengta ikkje før Men å missa det ein aldri hadde drøymd å kalla sitt Det er eit tap, eit dobbelt tap Og no er tapet mitt | |
| wstine - Ikke medlem lenger | 2011-11-06 22:37 | |
| Nokre gonger er ein for kjapp Livet tek ein annan veg For seint ein rekk snu seg, får eit rapp Og angrar, ja angrar seg Spelar jo alltid kun panikk slik må det vere, ein vane og skikk For seint eg skjønte eg spelte normal Tida gjekk sakte, haldt på å bli gal Aldri, nei aldri skal det skje igjen | |
| Happy4You | 2011-11-07 20:23 | |
| Himmeros Skygge ---------------------- Over husryggene løper hun som en rastløs skygge og sender ringer over sølepyttene Et blått stål og små striper i mørket fryser seg fast i lyktestolpene og henger sine øyne langs gatene slik at jeg blir sett ------------------------- --- etterdrønninger --------------------- De overlever oss, vinden som sliter og drar i flytebryggen, Skyflekkene som løper over fjellryggen der ut, det duggvåte gresset vi nettopp gikk over, barbente og det blåe i blikket ditt som i noen sekunder løsner og flyter over vannflaten ------------------------- ----------- det er lov med historier også :)! ------------------------- ------------------------ her kommer novellen "DUGG" Det er helt blekmørkt ute. Ingenting å høre, eller å se. Martin fortsetter å gå nedover det lange fortauet av nylagt asfalt. Bare noen dager gammelt. De nedslitte lyktestolpene, som ble satt opp for litt over ett år siden, var helt ødelagte. Ingen lys å se. Folkene som bodde nede i gaten hadde lenge ventet på nye lyktestolper fra kommunen. Den gamle ordføreren hadde lovet at de skulle få nye lyktestolper innen desember. Nå er det mars, og fortsatt har ingenting skjedd. Martin kjenner de små vindpustene fra den kalde vinden i nakken. Akkurat som om noen puster han tungt i øret. Det oppstod fort en ekkel følelse inni han. Han kjenner han bare vil komme seg fortest mulig hjem. Hjem, i det store, hvite huset, nederst i bakken. Da han kommer lengre ned i bakken ser han Ole og de andre gutta i "gjengen" til Ole. Ole er den mest sleipeste av alle de sleipe. Det er altid han som er først, altid han som skal trykke ned på alle andre, for å føle seg mye bedre selv. Det er liksom bare Ole. -"Dust!" Martin kjenner inni seg at dette er barnslig. Sytten år og går fortsatt rundt og kaller folk for dust. Martin har aldri kommet godt overens med de litte større guttene på skolen. Ole er nettopp fylt sytten, mens Martin fortsatt er fjorten. Ikke blir han femten i år heller. Han fortsatte å gå nedover fortauet, og han nærmet seg. Når han stiller seg opp på tærne, kan han se det svarte taket til huset. Det vibrerer i lommen hans. Han tar opp mobilen og ser at moren har sendt han en tekstmelding. "Er du på tur hjem snart eller?". Som vanlig. Stort sett kunne hun ikke skrive noe annet enn dette på mobilen. Med noen få tastetrykk svarer han tilbake. Positivt. Han er jo trossalt ikke langt unna huset sitt. Idet han tar det neste steget hører han en bil langt oppe i bakken. Han går sakte, men sikkert. Fortsatt hører han bilen bak seg. Han ser seg tilbake, og ser at bilen senker farten og holder seg bak Martin hele tiden. Martin setter opp tempoet. Begynner å småspringe. Han kjenner tydelig at han blir varmere i kroppen. Akkurat som om han hadde sprunget i fra de kalde vindpustene som var etter han. Blodsirkulasjonen setter i gang for fullt nå. Han springer litt fortere. Og enda litt fortere. Han ser seg tilbake igjen. Bilen er der fortsatt. Nå klarer han å se at det er en rød bil. En vinrød en. Bilen nærmer seg litt etter litt. Han kjenner han blir andpusten. Aldri har han sprunget så fort og så lenge. Han vet jo selv at han ikke er en av de som driver med sport eller andre aktiviteter der man springer. Og nå skjønner han også hvorfor. Han springer like fort, idet han treffer den ene fortauskanten og faller om. Aldri har han falt så stygt som nå. Det kjenner han på kroppen. Han kjenner det verker i hele kroppen, ikke bare i den ene armen som han landet på, men hele kroppen. Martin ser seg tilbake igjen og ser at bilen stopper opp. En toyota. En vinrød toyota. Ut kommer en eldre mann i førti-årene. Martin ligger fortsatt nede på bakken og hører bildøren som slamres igjen. Tankene begynner for fullt å svirre oppe i det lille hodet hans. Han ser den eldre mannen nærmer seg, og med det prøver han å reise seg opp fra den knallsvarte asfalten. Det blir mislykket. Martin faller om igjen. Ikke skjønner han hvorfor. Han ser på venstrearmen sin. Et stort kuttsår. Den eldre mannen tar tak i den andre armen til Martin og prøver å dra han opp. -"Nei, slipp meg." Og med det slipper mannen taket, og hånden faller ned på asfalten. -"Jeg vil jo bare hjelpe deg, gutt." Martin slipper en tåre nedover kinnet. Han kjenner smerten på både kroppen og inni seg. Et helvete. Alt er bare et helvete. Mannen tar tak i armen til Martin igjen. -"NEI! Slipp meg, og gå din vei!" Martin prøver å reise seg igjen, og han kommer seg opp på knærne. -"Vent litt! Jeg kan ringe legevakten" Lysene på bilen er enda på. Bilen også. Den peker rett mot Martin som sitter på fortauet. Den eldre mannen går mot bilen og åpner døren. Idet han setter seg inn ser han Martin reise seg opp og begynner å løpe nedover gaten. Mannen skjønner ingenting, og lukker att døren på bilen. Martin springer alt han klarer. Han springer inn på eiendommen til Ole og slenger seg under det store grantreet, som har stått der siden første verdenskrig. Han husker da han brukte å leke under treet sammen med Mona, lillesøsteren til Ole. Det var her han kysset Mona før første gang. Den vinrøde toyotaen fortsetter nedover gaten uten og legge merke til Martin. Martin reiser seg og springer mot huset som ligger noen hus nedenfor. Vinden blåser bare mer og mer. Det har jo meldt storm i natt. Han går opp trappen og inn døren. Det er varmt. Unaturlig varmt. Han kjenner svetten som begynner å renne nedover pannen hans. -"Har det skjedd noe, gutten min?" -"Nei, jeg bare løp litt fort hjem. Siden du sendte en melding liksom." Før moren får sjansen til å si noe, går han rett inn på badet og bretter opp armen på genseren. Han tar ned et stort plaster og setter det på armen. Ikke alt blir dekket. Litt av såret blir synlig på kantene. Det får bare være, tenker han. Det dufter ny parfyme. Kvinneparfyme. Mamma. Typisk henne. Han ser opp i det gamle speilet på den mørkeblå badeveggen. Ingenting. Han ser ingenting i speilet. Akkurat som om at han ikke eksisterer. Han ser at det blir et håndflatetrykk, idet han legger hånden på speilet. Dugg. Martin går langsomt inn på soverommet hans og legger seg ned i den store dobbeltsengen sin. Han synker dypt ned i sengen, mens han tenker på det som skjedde for noen uker siden. -"Jeg håper det aldri kommer til å skje igjen", sier han lavt idet han lukker øynene og ser seg selv naken, skambanket og utnyttet. | |
| ieu | 2011-11-08 12:01 | |
| Til minne om mannen min som døde i fjor. Det må vere ein stad det blir gøymt det vi lever ilag, kvar stund vi har lett og drøymt, kvar nykveikt dag, kvart smil og kvar ei varleg hand, kvar time av trøyst, ei rømd som har aevleg minne og gøymer di røyst. Det er for stort det vi har til å siga ifrå oss. Ein stad må det setja seg far og bia på oss ein stad eg ikkje kan nemne og ikkje forstår, bakom dei slokna stjerner og folna år. Sigmund Skard | |
| Assistenten - Ikke medlem lenger | 2011-11-08 12:34 | |
| ieu,vakkert. Har møtt mange som kjenner på det å bli alene etter å ha ligget bak den samme ryggen i mange år,blir alltid rørt av å høre om d,som jeg gjorde av diktet ditt. | |
| Red - Ikke medlem lenger | 2011-11-08 12:51 | |
| LENGST INNE av Erling Christie Lengst inne der vår kjærlighet er ensom uten ord og ords bedrag. Lengst inne der vår svakhet føder svakhets grenseløse styrke Er vi alltid sammen uten krav og løfters nederlag. Lengst inne Er vi alltid sammen vergeløst og tryggere enn alt. | |
| Snømannen | 2011-11-08 15:55 | |
| Unnskyld at jeg spør. Hadde det ikke vært enklere å gi oss linken til Dikt.no eventuellt antatt at vi klarte å finne stedet vha google enn å kopiere alt innholdet der hit? Som alibi for dette innlegget, dette diktet: Fra kontorvinduet kan jeg se holmenkollåsen badet i månelys Gatebelysningen strekker seg oppover åssiden som perlekjeder Stuevinduene og mercedesbakvinduene blinker som diamanter Skulle ønske jeg hadde en bombekaster. | |