Spillrom
| Sjiraffen | 0 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 0 |
Mobilspill
| Pågående | 8 412 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Gunner | 2009-07-15 20:28 | |
 | Hei Baltez! Hyggelig å hilse på deg! Først av alt: Nynorsk = norsk. Har lyst å nevne Prof Stephen Walton i den sammenheng. Han vokste opp i England med foreldre som ønsket at han skulle bli en stor pianospiller. Han hatet disse pianotimene. Han gjorde en "hestehandel" med sin far..... Hvis jeg får gå i norsklære med den norske eldre damen som bor i huset ved siden av....så skal jeg alltids lære meg piano senere kjære Far. Han lærte seg norsk-bokmål, å reiste til Oslo ved første anledning som tenåring. I Norge lærte han at det også er et sidemål....nynorsk. Dette "nynorsk" fasinerte han så kraftig.....av flere grunner. Han hadde et meget interessant portrett på radio for noen år siden. Fortalte da om hvor enkelt det var å lære seg nynorsk fremfor bokmål. Han skriver/ snakker 7 språk. Forøvrig mente han at norsk var meget, meget enkelt å lære seg fremfor feks tsjekkisk med sine 7 kasiv. Goggle denne manne: Stephen Walton....mye lærerikt. Av alle ting har han skrevet om å skaffe seg et liv, - så den linken legger jeg ved. (Litt til lærdom for oss alle). www.nrk.no/nyheter/k.../1 .4938076 | |
| May Lene - Ikke medlem lenger | 2009-07-15 20:59 | |
| Men har de andre språkene to målformer å velge mellom? Er det to i fransk? To i tysk? To i dansk? To i svensk? I forhold til hva JEG har lært, så er det bare en skrivemåte. Så hvorfor må norsk inneholde to? | |
| Kvadrat - Ikke medlem lenger | 2009-07-15 21:18 | |
| Begge målformene har fullt utviklede systemer, så kan vi velge det som er mest naturlig for oss, dessuten velge en del former innenfor systemet (og som mer og mindre bryter med systemet). Ensrettingen av skriftspråkene (normene) i en del andre land, der en har få/ingen valgmuligheter, har også noen ulemper (noens språk blir mer fortrengt). | |
| get it here - Ikke medlem lenger | 2009-07-15 21:43 | |
| May-Lene, i ein annan forum-tråd skreiv du at "nynorsk er så kjipt at jeg ikke orker lese innleggene som er lengre enn 3 setninger." Eg prøver likevel - kanskje du kan ta ein liten pause etter kvar tredje setning, så vert du ferdig i løpet av dagen. Det er rett at det berre finst ei målform i fransk. Og i tysk. Og i dansk. Og i svensk. Likevel finst det to norske målformer, og det heng saman med korleis nynorsk og bokmål utvikla seg. Verre er det ikkje. Ivar Aasen, som saman med Bent Sæther er den største nordmannen som nokon gong har levd, reiste rundt i store delar av landet frå 1842 til 1868, og laga skriftspråket landsmål på grunnlag av dialektane han høyrde. Grunnen var at det ikkje fanst noko norsk skriftspråk på den tida. Landsmål fekk den første grammatikken sin i 1848, og den første ordboka kom i 1850. Språket utvikla seg vidare på 1800-talet, og vart teke i bruk på alle tenkjelege område. (Rett nok har mange sidan 1970-åra etterlyst nynorsk porno, men det finst sikkert, det òg.) Det dansk-norske skriftspråket utvikla seg òg på 1800-talet, og plukka opp mange norske ord og uttrykk. Dansk-norsk fekk etter kvart namnet riksmål, og fekk den første offisielle rettskrivinga si i 1907. Landsmål og riksmål skifta i 1929 namn til nynorsk og bokmål. Vips - ei ekstremt komprimert språkhistorie, som fortel deg kvifor me har to norske skrivemåtar. Ei stund var det norsk språkpolitikk at dei to målformene skulle smelta saman til ei, men det har ein gått vekk frå, og alle ansvarlege parti er i dag klare på at begge målformene skal haldast ved hevd også i framtida. I motsetnad til liselotta, som reknar verdien til eit språk i pengar, og difor meiner at to målformer er ressurssløsing, er her heldigvis langt fleire her i landet som ser at to målformer faktisk er ein ressurs. | |
| May Lene - Ikke medlem lenger | 2009-07-15 21:46 | |
| Der satte du meg virkelig ut på første linje ..Hvor i alle dager fant du bindestreken? | |
| baltez - Ikke medlem lenger | 2009-07-15 21:58 | |
| Hvordan ble nynorsk til en ressurs? Det er da ikke noe mer enn plage for ordentlige mennesker. To målformer?? Nei, nå er du helt på bærtur. Det er ETT språk i Norge, nemlig norsk. Nynorsk er for bonde-overklassen som vaker rundt i indre Sogn, og tror de snakker et faktisk språk! Men, det gjør de altså ikke. Nynorsk er ikke et språk, det er noe tull, og jeg tror jeg har ganske mange med meg på det. Iallfall blant oppegående mennesker. | |
| scapegoat - Ikke medlem lenger | 2009-07-15 22:01 | |
| Kanskje vi skal være glad vi ikke er grekere. Eller kinesere. Eller russere. | |
| Gunner | 2009-07-15 23:07 | |
| "Baltez: ""Hvordan ble nynorsk til en ressurs? Det er da ikke noe mer enn plage for ordentlige mennesker. To målformer?? Nei, nå er du helt på bærtur. Det er ETT språk i Norge, nemlig norsk."" Svar: For meg blir dette å ta diskusjonen tilbake en en politisk debatt. Pr idag har vi begge målformer. Det hjelper å skrike litt, men det beste er å stemme ved valget til høsten. ;) | |
| Snømannen | 2009-07-15 23:43 | |
| Det er ca 5 millioner "språk" i Norge. Ingen snakker helt likt. Eller bare ett, nemig norsk. Nynorsk er ikke et språk. Bokmål er ikke et språk. De er fellesnormer for rettskriving man KAN nærme seg til i noen sammenhenger. Ta et eksempel fra det indre østland. Doktoren er tysk, han har gått norskkurs. Bonden er innfødt. Bonden: Je har åklebrøti mej på ei klaka pløksle. Legen: Was? Jeg forstår ikke. Og da er det man har nytte av å slå om på et prippent sterilt kunstig og konstruert norsk. Ellers har ikke legen en sjanse. Og hvordan ordene staves DA, er regulert av språkpolitiet. Ellers kan man godt skrive waschera og trudderuderantan og slike ting og mene dem også. | |
| Snømannen | 2009-07-15 23:45 | |
| OI glemte setning to i avsnitt en: Hvis man skal flisespikke og ikke kan godta at fellesnormen i noen grad avviker fra egen utale. Nrosk krorektrurlessrforbund vril haa seg frabrett all krittrikk i tiden som komrer. | |
| Snømannen | 2009-07-15 23:54 | |
| Se, jeg kan golde tråden gående helt alene. til GULL: 100 år? Tullball, engelsk er allerede innført som arbeidspråk i en rekke norske bedrifter. Jeg sender daglig mail til norsktalende kolleger på engelsk. All dokumentasjon må lages på engelsk. 20 år max. Jeg synes det er trist. Men å frata folk dialekten sin til fordel for et konstruert lappverk hindrer ikke dette. Tvert i mot. | |
| get it here - Ikke medlem lenger | 2009-07-15 23:54 | |
| [Til alle andre: Eg overvurderte May Lene. Eg trudde ho ville ha svar på spørsmåla sine, men ho var i staden meir oppteken av at eg stava namnet hennar rett. Eg må difor lima inn att heile svaret mitt her - det hadde jo vore for dumt om ein annan ordspelar gjekk uvitande gjennom livet, berre av di eg la inn ein bindestrek på den verst tenkjelege staden.] Til May Lene, eg beklagar at eg gjorde ein slik kardinalfeil. Her kjem innlegget på nytt. I ein annan forum-tråd skreiv du at "nynorsk er så kjipt at jeg ikke orker lese innleggene som er lengre enn 3 setninger." Eg prøver likevel - kanskje du kan ta ein liten pause etter kvar tredje setning, så vert du ferdig i løpet av dagen. Det er rett at det berre finst ei målform i fransk. Og i tysk. Og i dansk. Og i svensk. Likevel finst det to norske målformer, og det heng saman med korleis nynorsk og bokmål utvikla seg. Verre er det ikkje. Ivar Aasen, som saman med Bent Sæther er den største nordmannen som nokon gong har levd, reiste rundt i store delar av landet frå 1842 til 1868, og laga skriftspråket landsmål på grunnlag av dialektane han høyrde. Grunnen var at det ikkje fanst noko norsk skriftspråk på den tida. Landsmål fekk den første grammatikken sin i 1848, og den første ordboka kom i 1850. Språket utvikla seg vidare på 1800-talet, og vart teke i bruk på alle tenkjelege område. (Rett nok har mange sidan 1970-åra etterlyst nynorsk porno, men det finst sikkert, det òg.) Det dansk-norske skriftspråket utvikla seg òg på 1800-talet, og plukka opp mange norske ord og uttrykk. Dansk-norsk fekk etter kvart namnet riksmål, og fekk den første offisielle rettskrivinga si i 1907. Landsmål og riksmål skifta i 1929 namn til nynorsk og bokmål. Vips - ei ekstremt komprimert språkhistorie, som fortel deg kvifor me har to norske skrivemåtar. Ei stund var det norsk språkpolitikk at dei to målformene skulle smelta saman til ei, men det har ein gått vekk frå, og alle ansvarlege parti er i dag klare på at begge målformene skal haldast ved hevd også i framtida. I motsetnad til liselotta, som reknar verdien til eit språk i pengar, og difor meiner at to målformer er ressurssløsing, er her heldigvis langt fleire her i landet som ser at to målformer faktisk er ein ressurs. | |
| Gunner | 2009-07-16 01:14 | |
| Ikke ta May Lene så høytidelig....hun "troller" bare. | |
| liselotta | 2009-07-16 11:27 | |
 | Get it here: nynorsk og bokmål blir stadig likere. Det er en kjennsgjerning. Sjekk ordlistas klammeformer, som gir elevene muligheter til å benytte ord/vendinger i f.eks nynorsk stil, mot tidligere hvor det var klare skiller på hva som var gangbart innen de ulike målformene. Tipper at vi om et par språkreformers tid kan sette likhetstegn mellom bm og nn, og dermed ender opp med en målform. To målformer som er såpass like er poengløst. | |
| Snømannen | 2009-07-16 11:48 | |
| litt morsom at i forhold til den nynorsken jeg lærte på skolen har get it here klare avvik. Språkformene er kanskje i ferd med å smelte sammen av seg selv? eksempel: ressurssløsing - jeg er sikker på at det heter sløsing med ressurser. Men jeg er usikker på om det heter ressurser eller sløsing på nynork. Ivar Åaasen gjorde en god innsats og et stort arbeid. Nynorsk er nettopp det og ikke noe annet. Nynorsk er videreutviklingen av en sammensetting av ord og uttrykk Ivar Aasen likte og foretrakk. Ikke noe annet. Det finnes mange eksempler på at han ikke altid valgte den formen av et ord som var mest i bruk. Han hadde klart egne preferanser og dermed er nynorsk ikke skapt i et vitenskapelig arbeid. Eksempel: Noreg. Resultatet er allikevel (stort sett) utmerket. Et godt og rikt språk. Eksistensen av en rettskriviningsnorm er allikevel ikke det samme som at vi trenger å bruke den eller lære den i skolen alle sammen. Så hvorfor trenger vi to? Fordi det finnes folk i begge leire som nekter å akseptere det andre som det eneste. (Nordmenn er noen store kverulanter hele gjengen.) Og begrunnelsen (som jeg har fått av et tidligere medlem i styret i norsk språkforening (den som på nynorsk heter noregs mållag)) er, hold dere fast, vi liker ikke bokmål. Det ligger for langt unna vår dagligtale. Det er en flott begrunnelse. Den virker begge veier. Og det finnes også mennesker som har en dialekt som står fjernt fra begge målføre. (målfore er vel et nynorsk ord som har sneket seg inn i vanlig norsk?) (skriver vanlig norsk med vilje, det er en rød klut ;-)) Hva med de da? Brude ikke de lage sin egen skriftnorm og forlange at staten vedlikeholder den også? Jo så klart. normert trøndersk og hedmarksmål nå! Vet dere hva mållagsmennesket sa da jeg forelo det? "Jammen det er da ikke noe ordentlig språk". Snakker om selvgod og nærsynt. Eksistensen av nynorsk er bra. Hvorfor Norge skal ha flere skriftsnormer og bruke penger og ressurser på å dytte begge på alle kan vi jo diskutere. Jeg mener det ville være uendelig mye viktigere å ta vare på dialektene (barnas egen for å begynne et sted) sammen med EN fellesnorm. Lese og skrive burde man gjort på egen dialekt. Dialektene dør ut. Nynorsken bidrar til dette. | |
| May Lene - Ikke medlem lenger | 2009-07-16 12:02 | |
| Altså, jeg fulgte med på skola, og vet da HVORFOR vi har to målformer. Så derfor var bindestreken mer fasinerende enn resten. | |
| Snømannen | 2009-07-16 15:42 | |
| Bindestrek er engelsk og skal ikke forekomme på norsk | |
| baltez - Ikke medlem lenger | 2009-07-16 16:01 | |
| Er ikke sikker på om bindestreken er engelsk, selv om det brukes oftere der enn i norsk. Kan godt hende bindestreken er dansk? eller fra Filipinene kanskje? Han snakker kanskje zumbalaiusti også? | |
| Snømannen | 2009-07-16 17:24 | |
| turkmenistansk sist jeg snakket med den | |
| Snømannen | 2009-07-16 17:24 | |
| nyturkmenistansk til og med | |