Spillrom
| Sjiraffen | 21 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 21 |
Mobilspill
| Pågående | 8 659 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Angelbaby - Ikke medlem lenger | 2011-09-24 12:42 | |
![]() | Hva er livet? Hvordan leve det best mulig? Er jo så mange smarte mennesker her inne på ordspill at jeg lurer på, hva tenker dere? Er livet og få utdanning, jobb, en bedre halvdel og barn? Jobbe, betale ned gjeld og gjøre barna og den andre halvdelen lykkelig resten av livet? Eller er det og henge med venner, reise, feste og våkne opp dårlig hver helg det som er livet? En kombinasjon? Hva skal man gjøre for at livet skal være best mulig og at man skal ønske og bli gammel? Grunnen til at jeg begynte tenke på alt dette er at min sønn sa til meg: Du skal bli 100år du mamma...Og svaret kom uten at jeg tenkte meg om, men var: Nei Gud så gammel håper jeg da ikke jeg blir.... Så da begynte jeg og gruble på det, hva er livet? Hvordan skal det leves for at du skal ønske og bli 100? Her er det barna, barna og barna... Og jeg elsker de over alt på jord, men savner litt tid til meg, kjæreste, venner....Men vet ikke om det er sånn man burde gjort fra seg før man fikk barn?? Finnes det no fasit på dette kjære ordspillere;)? Mvh Angel;) | |
| Boubou | 2011-09-24 13:05 | |
![]() | Jeg tror det handler en del om å være tilstede i det man gjør, og kjenne etter slik at man kan justere dersom noe ikke er optimalt. Og at man innser at ingen vil komme og ordne opp, og at det er greit - man må bare ta tak i ting selv. Litt sånn "Det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det". Uansett handler livet om å ta valg, og vi kan kanskje ikke få i pose, sekk, ransel og bag. For å ønske å bli hundre år tror jeg man må leve sunt (Ellers blir man for sliten, lenge før de hundre), og ha menneske man er glad i rundt seg. Min ambisjon er å bli en sånn italiensk mamma som samler storfamilie og venner til gode måltider helt til jeg blir hundre, minst! | |
| JamesO - Ikke medlem lenger | 2011-09-24 15:40 | |
![]() | Alle ønsker lykke i livet. Alle har vi våre egne regler for hvordan denne lykken skal oppnås. Etterhvert som vi lever endres ens eget syn på saker og ting disse levereglene for lykkeoppnåelse endres også. Typisk er det vel at ettersom årene går så blir man mer opptatt av indre verdier og ytre materielle verdier for mindre betydning i ens liv. Likevel alle har sin egen vei å vandre, ett hvert ordtak ennhver leveregel passer på forskjellige måter til forskjellige mennesker. En leveregel kan være godt egnet for et menneske, men helt ubrukelig for et annet. Det kan ofte være lurt å lese og lytte til andres erfaringer og se om man kanskje kan dra nytte av noen av disse. Å lese om og høre på eldre mennesker når de blir stilt spørsmålet om hva de skulle ønske de skulle gjort anderledes mens de var yngre, kan ofte være fordelaktig å ta til seg. Ofte svarer de eldre da at: de skulle levd mere, tatt flere sjanser, ikke tatt seg selv så høytidelig og benyttet bedre anledninger til å gi kjærlighet. | |
| wstine - Ikke medlem lenger | 2011-09-24 16:17 | |
![]() | Etter å ha levd i årevis har jeg kommet fram til at impulshandling er dog det beste. Ta det som det kommer. Det er best. | |
| Emmas | 2011-09-24 16:22 | |
![]() | Nydelige innlegg her! Mye klokskap! Blir snart 64, er spådd å bli 100! Det var en liten vekker for meg. Så for meg mine formødre som har blitt over 90. Hva må JEG gjøre for at jeg ikke skal bli sittende i en stol i 20 år, uten evne til å reise meg opp selv? Altså fokus på fysisk aktivitet som holder meg sterk nok (forhåpentligvis!) til å tåle at jeg evt blir 100. Ellers er "livsoppgavene" fullført. ( Oppdra barn til selvstendige mennesker som står på egne bein. Hjelpe eldre slektninger i de siste fasene av deres liv. Gjøre en jobb i samfunnet.) Underveis må en bare ta til seg av det som livet byr en! Angrer ikke på noe jeg har gjort! ( Hør på Edith Piaf, uten nødvendigvis å gjøre ALT det hun gjorde...) Som tidligpensjonist har jeg et vidunderlig liv! Blodet bruser ikke like hett, men mange ting har fått en annen, varere form som absolutt gjør livet verd å leve! Lykke til med å finne din vei til 100! :) :) | |
| gunda | 2011-09-24 23:02 | |
![]() | Heia Emma. Bra innlegg :) | |
| mymlen | 2011-09-25 00:04 | |
![]() | Hadde gleden av å se og høre Else Kåss Furuseth på Skavlan i går kveld og hun fortalte at henne store forbilde var bestemoren hennes, som i en alder av 87 nettopp har kjøpt ny leilighet. En leilighet som ikke står ferdig før i 2012... Når man fortsetter å planlegge framtida si i en alder av 87 år - DA har man levd et bra liv, tenker jeg. Et par mål for framtida, en dæsj drømmer og en god porsjon glede av "nuet" kan være en god oppskrift på det gode liv, spør du meg... (og det gjorde du jo? :)) | |
| Amse | 2011-09-25 00:15 | |
![]() | Æ heie på bestemora tel Else Kåss Furuseth! | |
| Angelbaby - Ikke medlem lenger | 2011-09-25 00:54 | |
![]() | Så mange fine og inspirerende innlegg her...kanskje jeg ønsker bli 100 etter hvert da;) Har vel gener til og passere 90 vaffal...;) Har selv en bestemor på 82 som flyttet fra blokk til enebolig i desember i fjor...og kjøpte seg ny flott blokkleilighet nå...etter ett halvt år med litt for stort hus og hage som ble litt mye, men hun er fortsatt sprek...Tok lappen da hun var 60 og kjører fortsatt rundt på venninnene sine...:) Er bare det at innimellom er nok livet litt slitsomt...har barn på 2, 4 og 6 år...og en mann som jobber mye...Hus, unger og alt av aktiviteter og andre ting blir det jeg som må være med på....kunne godt tenkt meg tid til meg bare....sånn en gang i mnden kanskje? eller annen hver mnd? men jeg trives altså, men føler nok at det er lenge igjen til 100....nesten 70år.....å gud...nei....kjenner fortsatt jeg synes det er lenge...så jeg bør nok begynne og gjøre hverdagene litt mer spennende jeg da....Ja får se hvordan det går :) Natti natt kjære ordspillere :) Angel ;) | |
| stumpeguri | 2011-09-25 06:11 | |
![]() | kjære angel Du er jo midt i den mest slitsomme tiden i livet med og oppdra små barn og bygge opp et hjem.Tiden flyr og med ett er det igjen bare du i huset og med all verdens tid til dæ sjøl.Men før det skjer....sett dæ ned og prioriter.Er ikke alt unger må være med på for og være lykkelig.Det blir for meget noen gang hører æ mange småbarnsmødre si.Men du sa ikke at det var fritidsaktiviteter det gjaldt.Men i tilfelle det var det:-)At ikke du som er så ung har tid for dæ sjøl høres skummelt ut. Skaff barnevakt og vær dæ sjøl .La husarbeidet flyte litt og ta tilbake tiden din.Du har 3 barn og stort ansvar og da er det viktig at du bygger opp dine egne krefter også,sånn at du i fremtida kan fortsette og være ei glad og opplagt mor.Har dere mulighet økonomisk så kan du jo skaffe noen som hjelper med husvask av og til. Ikke la samfunnets press om mote og interiør og opppussing og statussymboler ha noe innvirkning på dæ.For det er stress elementer og har ingenting med hverken dine barns lykke og gjøre eller din lykke og gjøre. Når barna har lagt sæ for kvelden da skal du kose dæ og ikke renne rundt med hverken malingsspann eller støvklut.Da skal du gjøre noe som bare gagner dæ sjøl.Hverken mer eller mindre.Høre musikk.lese ei bok,inviter venninner på kveldskaffe,tegne ei tegning,se en film eller ka du enn liker og gjøre!! Ha en lykkelig tid fremover!! | |
| Emmas | 2011-09-25 11:45 | |
![]() | Nydelig, Stumpeguri! Dette er gode råd, Angelbaby! Ikke mist deg selv i "kampen for tilværelsen". For det du står i nå ER slitsomt! Uten tvil! Skaff deg pustehull. Klem fra Emma | |
| mymlen | 2011-09-25 12:21 | |
![]() | Kjære deg, du er nok ganske sliten med alt det ansvaret, ja! Og det å føle seg alene om det meste kan være nedstemmende. Et ekteskap og parforhold er jo ment som et samarbeidsprosjekt? "Begynne å gjøre hverdagen litt mer spennende" skriver du selv, og klarer du det er du på god vei! Kanskje du kan inngå forhandlinger med mannen din om èn bestemt ettermiddag eller kveld i uka som er bare din? Evt annenhver lørdag eller noe annet som passer familie-/ jobbsituasjon. Jeg gjenkjenner veldig behovet for å gjøre noe eget fra min småbarnsperiode, men jeg var heldig og hadde en mann som var mye hjemme på kveldstid. Trening, en tur med en venninne, kino eller jenteklubb, bare gå og sose og shoppe en formiddag uten småbarn i alle armer osv - viktige små øyeblikk! Og så givende for hele familien når mor kommer hjem og har savnet dem alle.... :)) Ta vare på deg selv - det er viktig for alle rundt deg. Lykke til! | |
| Snømannen | 2011-09-25 13:30 | |
![]() | 1. Livet er. Sånn er det bare. 2. Det er opp til deg hva du fyller det med. 3. Det tar slutt en dag. Det er opp til deg hva du legger igjen etter deg. | |
| mymlen | 2011-09-25 14:24 | |
![]() | Snømann snømann, du av alle burde da ha vært ute en vinternatt...??? | |
| Cygnus | 2011-09-25 15:44 | |
![]() | MYMLEN - NOEN GANGER ER DU BARE FORFERDELIG MORSOM PÅ DITT LUNE VIS! | |
| Snømannen | 2011-09-25 17:05 | |
![]() | Joda det har jeg. Stått ute i snøen og lengtet. Bare for å oppdage at når du så endelig blir tatt inn i varmen av noen, så.... | |
| subozone - Ikke medlem lenger | 2011-09-25 17:59 | |
![]() | Meninga med livet er å prøve å skape mening i livet, og/eller å spre genene sine. | |
| Snømannen | 2011-09-25 18:29 | |
![]() | Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at de var livet. - Stig Johansson Livet er en sykdom med 100% dødelghet og som overføres sexuelt. Du dør så langsomt at du tror du lever - Bertrand Besigye | |
| snubi | 2011-09-25 18:47 | |
![]() | Haha....nummer to var knall, Snømannen! | |
| terø | 2011-09-25 23:06 | |
![]() | Det som passer for meg - passer for meg. Det som passer for deg - passer for deg. Det er livet det - vis respekt for andre og du får respektert tilbake. | |









