Spillrom
| Sjiraffen | 13 |
| Krokodillen | 1 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 14 |
Mobilspill
| Pågående | 8 463 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| jwpede | 2009-02-20 20:35 | |
 | Waltie: "for de som liker frukt" : "som" er subjekt i den relative leddsetningen, og refererer til "de" som faktisk hører til et preposisjonsuttrykk i en egen helsetning. Rent grammatisk har ikke den noe med leddsetningen å gjøre. Aller minst kan "de" brukes som subjekt i en annen setning enn helsetningen. La oss tenke oss følgende eksempel: For "de" som liker frukt, har vi et godt tilbud. Styk relativsetningen, og vi står igjen med "for de har vi...." "Vi" er naturligvis subjekt. Da må det hete "for dem". Det blir enda enklere å forstå viss du tenker deg setningen på engelsk. Ingen vil si "for they who like fruit" . Alle sier "for those who.." En annen sak er at "for de som" er begynt å bli godtatt i norsk etter hvert. Heldigvis får du ingen engelsktalende til å si "for they who". Mener du forresten at "for dem som" er feil språkbruk? Vennlig hilsen Bobvar Viss noen er ekstra interessert i emnet, kan de se på eksemplene som følger, og kanskje ta de og gi de til de som vil ha de. Sett inn "dem" der det passer, er du snill. | |
| Smurf94 - Ikke medlem lenger | 2009-02-20 21:04 | |
| benni2009; det var der dialekten kom snikende... :) | |
| Waltie | 2009-02-20 21:23 | |
| jwpede: Jeg oversatte setninga til engelsk etter at jeg hadde skrevet innlegget, og innså at jeg var på tynn is. Venta vel bare på kontra. En gitarist som meg bør jo vite at det heter "For those about to rock". Gir meg, men like blid :-) | |
| sla | 2009-02-20 22:33 | |
 | Dette fant jeg på nettet, og synes det er ganske morsomt skrevet (Skrevet av "Per Magnus" på tinyurl.com/bljlem) *** Her i Norge skriver vi harejakt om jakt på hare og elgjakt om jakt på elg, men politijakt er jakt av politiet og biljakt er jakt med biler mens tyvjakt er jakt som foregår i dølgsmål. Dessuten heter det vannforurensning om forurensning av vann, og oljeforurensning er også forurensning av vann, men med olje. Prøver vi å forstå medias yndlingstema, vold, gir vi straks opp. At eldrevold er vold mot eldre, det er greit å forstå, men da burde jo politivold være vold mot politiet og gatevold være vold mot gatene. Beveger vi oss inn på ordet fiske, møter vi nye utfordringer. Det følgende er derfor ment som en hjelp og oppklaring: Sildefiske er fiske av en bestemt type fisk, fluefiske er fiske med et bestemt type krok, sjøfiske er fiske i et bestemt farvann og trålfiske er fiske med en bestemt teknikk. Hvalfiske derimot, sier ingenting om fisketype, agn, farvann, farkost, redskap eller teknikk. Her der det nemlig snakk om å fange et pattedyr. Det motsatte av sant er naturligvis usant, og det motsatte av rettferdig blir urettferdig, tilsvarende skarp og uskarp, men kan man så si at det motsatte av hjelp blir uhjelp? Hvor i all verden er logikken i det norske språk? La oss se litt poetisk på problemet. Vi starter med lås, som i flertall er låser, men flertall av gås er gjess ikke gåser. Vi snakker om fot – er det flere sier vi føtter, men til tross for at vi sier not, blir det aldri til nøtter. Er det en, er det den – er det to, sier man disse. Hvorfor heter ben så i pluralt ikke bisse? At flertall av mann er menn – ikke menner – er vrient å forstå, når tann blir til tenner. Til tross for at flertall av and blir til ender, så hører vi aldri at land blir til lender. En annen merkverdighet her til lands: I tredje person er det han, ham og hans – for å følge logikken til bunns bør man om kvinnen si: hun, hum og huns. Å synge i fortid på norsk heter sang, men tynge i fortid er slett ikke tang. Og hvem kan forstå hvorfor springer blir sprang, når bringer i fortid ei heter brang? Nei, bringe i fortid blir brakte, og da må vel ringe i fortid bli rakte, men rakte dannes opprinnelig av rekke. Så hvor langt kan vi egentlig spørsmålet trekke? Ikke rart min logiske fader argumenterer så sterk for esperanto. *** | |
| sla | 2009-02-20 22:35 | |
| Og her er en annen versjon av siste "reglen" som jeg også fant på nett: Vi starter med lås, som i flertall er låser men flertall av gås er slett ikke gåser! Vi snakker om for, er det fler sier vi fötter. Men skjönt vi sier bot, sier vi ikke bötter! Er den èn, er den den – er det to er det disse Hvorfor heter penn så i flertall ikke pisse? At flertall av mann er menn – ikke menner er vanskelig å forstå når tann blir til tenner. Skjönt flertall av venn som bekjent heter venner Så hörer vi aldri at vann blir til vanner En annen merkverdighet her til lands I tredje person er det han, ham og hans. Er det sunn logikk - ja derom spör jeg bare Man ikke om damer sier hun, hum og huns? Å synge i fortid heter sang Men gynge's imperfektum er ikke gang Og hvem kan forstå hvorfor springe er sprang Når bringe det ikke i fortid heter brang? Korrekt heter fortid av bringe jo brakte Hvor er så logikken når man sier bakte på basis av infinitiven å bake? Et annet eksempel det heter å ta Det böyes i fortid ved at man sier tok. Skulle bake så ikke i fortid bli bok? Når bringe er brakte, skulle bakte väre bringe men så måtte rakte väre fortid av ringe Og rakte det finnes på norsk faktisk ikke Derfor må vi heller la spörsmålet ligge. | |
| Vib_eke - Ikke medlem lenger | 2009-02-20 23:03 | |
| Jeg vil bare minne om en av forumreglene... "Tenk på hva du skriver. Ortografi og skriveferdigheter er det ingen som skal legge seg borti, men for at man skal slippe misforståelser kan det være greit å lese gjennom det du har skrevet før du poster det. Ikke glem at tegnsetting og linjeskift gjør teksten din enklere å lese." | |
| sla | 2009-02-20 23:30 | |
| *underer på hvorfor en "-" (bindestrek) ble til mystiske "–"* | |
| Olava | 2009-02-24 00:18 | |
| Har du vært på biltur med pappa, lille Sigurd? Yepp, i dag kjørt`n forbi to åndspygmeer, tre treige pedalpadder,ni halvtomsinger, syv hengerumper og fire trafikksnegler som ikke skulle hatt sertifikat | |
| Olava | 2009-02-24 00:21 | |
| ups! den havna i feil tråd, skulle på vitser;-) | |
| Rabiaz | 2009-02-24 15:11 | |
 | guri malla.... | |
| Ananda | 2009-02-24 15:52 | |
| Til Waltie: Jeg erkjenner at jeg er overfølsom når det gjelder språket vårt. Jeg er også veldig interessert i utviklingen av norsk. Ettersom jeg bor i utlandet har jeg bare fulgt sånn noenlunde med i de siste 25 årene, men når jeg fra tid til annen leser en norsk bok, merker jeg en påtakelig foranding. Boken kan være skrevet på nydelig norsk, men plutselig kommer ordene "veit" og "sjøl" og for meg skurrer det noe helt forferdelig. Dette går igjen hos flere nye norske forfattere, og jeg spør derfor: Når ble dette vanlig og tillatt? For meg er det dialekt, og ettersom jeg vet hvor noen av forfatterne bor, tillater jeg meg å tvile på at de bruker disse ordene i sin dagligtale. Kan du gi meg en forklaring? | |
| benni2009 | 2009-02-24 16:44 | |
| Hvis du sjekker med Språkrådet har de oversikt over når de ulike sideformene ble godtatt i rettskrivinga. | |
| tsw000 - Ikke medlem lenger | 2009-02-24 19:27 | |
| Til jwpede - dine setninger "for they who like fruit" og "for those who.." kan da ikke sammenlignes med de/dem på norsk? (det ville bli they/them) - those/these er mulig både som objekt og subjekt - Those/These are my apples og I gave him those. det er mye å si om variasjon mellom meg/jeg i setningene du og waltie diskuterer - jf også engelsk It is I /It is me - men skal spare alle!!! | |
| Waltie | 2009-02-24 19:56 | |
| Ananda: Anledningen til å bruke diftonger i ord som rein, bein, stein, haust, aust osv kom inn i bokmål i en rettskrivingsreform allerede i 1937 eller 39. Når det ble greit å skrive "veit" og "sjøl", er jeg ikke sikker på, men jeg mener å ha sett det brukt i bokmålsbøker fra tidlig på 1980-tallet, da også i lærebøker. Forfatteres anledning til å tøye språklige grenser har jo vært stor til enhver tid. Olav Duun kutta jo ut den stumme t-en i bestemt form entall intetkjønn (Juvikfolke_, Siste leveåre_) på 1920- og 30-tallet, og hans målføre plasserer seg elegant inn mellom bokmål, nynorsk og ytternamdaling. Ellers er det også slik at i direkte tale i romaner kan man signalisere lokal/regional/sosial tilhørighet hos karakterene ved å variere mellom "vet" og "veit", selv/sjøl/sjæl, tror/trur osv. Men ellers kan du vel finne svar på de ulike rettskrivingsendringene på www.sprakrad.no - der vil jeg tro at de siste og eldre oppdateringene ligger, bl.a. at det fra nå av er anledning til å skrive "mere"! Det er altså slutt på å sette rødstrek under den siste e'en... Men personlig syns jeg det er greit - et skriftspråk bør være i takt med talemålet. Ikke slik at åpenbare FEIL bør bli tillatt (mange skriver jo adjektivet NITID som "nitidig", og det bør man jo ikke godkjenne), men man må ikke ende opp som med engelsk - det skriftspråket i verden som vel ligger lengst fra talemålet, da det gjenspeiler hvordan engelsk ble uttalt på 1200-tallet. | |
| jwpede | 2009-02-25 14:14 | |
| til tsw000: Poenget er at i de tilfella noen nordmenn bommer på de/dem, kan de lett se feilen gjennom å tenke seg setningen på engelsk. Hilsen Bobvar | |