Spillrom
| Sjiraffen | 0 |
| Krokodillen | 0 |
| Elefanten Turneringsrom | 0 |
| Innloggede | 0 |
Mobilspill
| Pågående | 8 857 |
Forumkategorier
| Brukere | Innlegg | |
|---|---|---|
| Erik75 - Ikke medlem lenger | 2018-03-13 15:19 | |
 | "Hva er nå dette? Enda en advokat?" Hermansen kikket forvirret fra den ene advokaten til den andre. Ritalina så minst like forvirret ut. Hun hadde rett og slett glemt at advokaten allerede satt ved bordet. Nå med et lett beskjemmet blikk under den rynkede pannen. Plutselig våknet den unge politimannen som til nå hadde lent seg henslengt mot veggen i bakgrunnen. "Aha!", utbrøt han truimferende. "Endelig har vi deg!" Han pekte på advokaten som hadde ankommet først, og fortsatte : "I de siste månedene har vi hørt standhaftige rykter om en falsk advokat som har kapret klienter, og fått de til å tilstå ting de ikke har gjort." "Jeg arresterer deg herved i lovens lange arm for å utgi deg for å være advokat, samt ulovlig besittelse av dommerparykk!" Den anklagede advokaten fikk brått et dyrisk uttrykk i ansiktet, og plutselig sprang han opp, tok tak i Ritalina som et menneskelig skjold og satte en pistol mot tinningen hennes. "Hvis dere ikke lar oss forlate forhørsrommet med en gang, så trekker jeg av!" Hermansen strakk hendene i været som for å signalisere at de ga seg, mens han sa til de andre at de skulle gi plass. Den falske advokaten, fortsatt med Ritalina som skjold, ålte seg ut av rommet, nedover gangen og ut bakdøren. Der sto det allerede en bil med motoren i gang. Advokaten kastet Ritalina inn i bilen og ropte til sjåføren : "Kjør, for svingende"! | |
| ritalina - Ikke medlem lenger | 2018-03-13 17:56 | |
| De suste avgårde! Saki! -Men hvordan er det du kjører da, mann? brølte Ritalina. De var en hårsbredd fra å krasje med både en og to biler. Sjåføren hogg bremsa i og den falske advokaten som ikke hadde rukket å feste sikkerhetsbeltet, smalt hodet i frontruta. - Ææææ, æ e ikke kjent hær i byen, skalv sjåføren på klingende nordlandsk. - Men så la meg kjøre da, sa Ritalina. Jeg er en habil sjåfør, jeg har aldri krasjet, aldri! Ikke en eneste gang i løpet av de 33 år jeg har hatt lappen. Og sentrumsgatene i denne byen egner seg best for lokalkjente, fulle av enveiskjørte gater som den er. Den falske advokaten var satt ut av spill. Han hadde fått en solid hjernerystelse og lå og brakk seg i setet. De skiftet plass, fikk plassert advokatfaken i baksetet og Ritalina overtok rattet og ga gass. Ah! Hvor herlig det er å kjøre! Hun oppsummerte situasjonen raskt situasjonen, slik hun så den. Noen hadde drept naboen. Greit nok! Den møkkanaboen var det ingen som savnet. Noen prøvde å legge skylden på henne! Ikke greit! Hun var på rømmen fra politiet. Både greit og ikke greit. Hadde hun noe uoppgjort med noen? Hun tenkte og tenkte og gjorde opp status......... Hm...... | |
| Cygnus | 2018-03-13 18:40 | |
 | Kunne det faktisk være Cygnus som stod bak? Hun hadde da vitterlig leflet med Jensine og JamesO i flere saker, og det var nok mer enn mulig at det skjulte seg en ondsinnet plan under de grå (tilsynelatende!) lokkene. Men hvorfor meg, tenkte Ritalina febrilsk, og hvordan skulle hun vite at advokaten i forsetet ikke var i ledtog med Cygnus. Hun kikket bort på ham. Er du... begynte hun, og dermed smalt det! Ritalinas uoppmerksomhet det bittelille sekundet førte til at hun midtet kontrollen på bilen og smalt rett inn i | |
| Erik75 - Ikke medlem lenger | 2018-03-13 18:53 | |
| en fiskebutikk, så hyser og torsketunger fløy veggimellom! Heldigvis dempet alt det myke fiskekjøttet den største friksjonen her, så Ritalina fikk lagt inn reversen og rygget ut igjen litt brennkvikt. Mens en illsint butikkeier og et forskrekket kunde ropte og hoiet i bakgrunnen la de sentrum bak seg og kom seg ut på en av motorveiene med fiskeeimen liggende som et beskyttende lake på bilen. "Men, vent nå litt!", tenkte Ritalina. Hun kikket forsiktig bort på passasjersetet foran hvor den falske advokaten satt, fortsatt helt utslått. "Satt ikke du i baksetet i sted?", sa Ritalina mer eller mindre til seg selv. "Og hvor ble det av denne nordlendingen som kjørte?" Ritalina lurte et lite sekund på om hun var i ferd med å miste vettet. Men, tok seg i det, og bestemte seg for å komme seg over på en mindre vei, og få ristet liv i denne falske advokaten for å få ham til å forklare hele saken. Etter en stund kunne hun svinge av og inn på en liten skogsvei hvor de etter hvert kom frem til et lite hytteområde, hvor et par av hyttene så fristende forlatte og ensomme ut. Ritalina parkerte bilen på baksiden av en av de, la noen furugrener over bilen så den ikke skulle være så synlig fra luften, og dro den falske advokaten med seg inn i hytten. Der hadde det ikke vært folk på år og dag, virket det som. Men, en gammel oljelampe fikk hun lys på. Den falske advokaten virket med ett litt kjent i det svake lyset fra oljelampen. Ritalina fant en gammel sinkbøtte under kjøkkenbenken, gikk ut og hentet vann fra bekken som sildret rett bak hytta, og satte seg ved kjøkkenbordet. Et glass vann i ansiktet på den falske advokaten førte til en liten reaksjon. Et glass til, og han sperret øynene opp, og konstaterte at Ritalina hadde bundet ham fast til kjøkkenstolen. "Ålreit, mister. Nå er det på tide å få noen svar her!", sa en illsint Ritalina. "Hvem pokker er du, og hvorfor later du som du er advokaten min?" | |
| ritalina - Ikke medlem lenger | 2018-03-13 22:34 | |
| - Du er klar over at du har fått oss begge i trøbbel? Fortsatte Ritalina. - Takket være deg er jeg nå etterlyst av politiet, i en mordsak! Og du! Du kidnappet meg! Planlagt kidnapping! Svar meg nå, din psyko. Advokaten forholdt seg taus. Plutselig kom hun på at han hadde jo hatt pistol! Hun braste mot ham og fikk lirket ut pistolen fra jakkelomma hans. Dette er så himla absurd, tenkte hun. Her sto hun, midt i hudlaheiti, med en pistol i hånda. Hun som aldri hadde rørt et skytevåpen før. Hun fiklet med våpenet og før hun visste ordet av det hadde hun skutt hull i sinkbøtta. Det var som pokker! - Det var den sinkbøtta, hørte hun fra kjøkkenstolen. Hun kikket på advokaten. - Hvor har jeg deg fra? spurte hun. | |
| auau | 2018-03-13 23:10 | |
 | "Hvorfor spør du? Ligner jeg noen du kjenner," spurte mannen "Mmm, du ligner vederstyggelig på en type i Ordspill. Stemmer det?" | |
| Erik75 - Ikke medlem lenger | 2018-03-13 23:16 | |
| "Ordspill? Hva er det?" Mannens oppriktighet når han sa det overrasket Ritalina. Kanskje hun ikke hadde ham derfra i det hele tatt? "Jeg vet jeg har sett deg før. Hvem er du, og hvor kommer du fra? Og hvorfor har du utgitt deg for å være advokat?" Mannen kikket ned i gulvet og sukket tungt. "Vel. Det er en lang historie. Det hele begynte for to år siden. Du hadde akkurat deltatt i en demonstrasjon mot pelsindustrien, og en av våre menn fanget deg opp på et av bildene vi tok av dere som gikk i toget." "Våre menn? Hvem snakker du om?", spurte Ritalina forvirret. "Du er vel kjent med...." begynte mannen, før han stoppet brått. "Det er noen der ute", fortsatt han. | |
| ritalina - Ikke medlem lenger | 2018-03-14 00:07 | |
| Prøver du å avlede meg? spurte Ritalina. Men nei, da hørte hun det også. Det var noen der ute! Døra gikk opp og der sto nordlendingen! Sjåføren! | |
| Cygnus | 2018-03-14 00:14 | |
| Det lød flere skarpe smell, og sjåføren/nordlendingen segnet om, og rundt hjørnet kom tre maskerte personer løpende med automatvåpnene hevet og før Ritalina skjønte hva som foregikk | |
| ritalina - Ikke medlem lenger | 2018-03-14 00:19 | |
| hadde de forsyne meg entret hytta, befridd advokaten og tatt ham med seg. Tilbake sto en lamslått Ritalina og på gulvet lå nordlendingen med en i stykkerskutt fot. Han hylte! | |
| Erik75 - Ikke medlem lenger | 2018-03-14 08:46 | |
| Her måtte det handles raskt om hun skulle få noe ut av ham. Et kjapt søk på badet, og hun hadde det hun trengte. Hun fikk lirket av sko og sokker på den fortsatt hylende nordlendingen, og blottlagt en blødende fot. Ritalina holdt bomullsvatten og flasken med Pyrisept foran ansiktet hans. "Nå forteller du meg hele historien her, ellers renser jeg såret ditt!" For et lite sekund så det ut som om nordlendingen faktisk vurderte om han skulle utstå de ekstra smertene, men han innså raskt det håpløse i det. Ingen mann klarer å overleve en omgang med pyrisept og bomullsvatt. "Ok", startet han. "Det hele begynte da æ ble henta på flyplassen i Evenes av onkel Hetta. Ja, altså.....han e ikkje helt onkelen min, da. Mer en slags filleonkel, om du vil. Men, skitt au. Vi kan kalle ham onkel." Ritalina kjente på utålmodigheten, og løftet Pyriseptflasken igjen for å få fart på historien hans. Det virket. "Ok, ok, ok, ok..... Hold flaska unna! Æ ska fortell!" | |
| auau | 2018-03-14 15:47 | |
| Så kom en underlig forklaring på fargerik nordlandsdialekt, krydret med gloser som til og med Ritalina sjelden brukte. Han het Bendik, sa han og onkel Hetta tilhørte ikke akkurat det en kan kalle blåeste adel. Tvertimot var han ikke alltid helt innafor samfunnets lover og regler. På turen fra flyplassen snakket han om prosjekt som trengte en tøff kar, kunne nevøen tenke seg et oppdrag - godt betalt? "Æ va' blakk og sa ja," fortalte Bendik. De kjørte til et avsidesliggende, nedlagt grusta. Der sto en kassebil, inni satt en kar, svartkledd med hettegenseren godt trukket ned i panna. "Ka farsken ska' æ her?" sa Bendik, da bildøra brått ble revet opp og en annen hettegenserfyr tok tak i ham og røsket han ut av bilen. | |
| auau | 2018-03-14 15:49 | |
| OBS! TRYKKFEIL: -- men den observante leser skjønner at det skal være GRUSTAK -- for det er ofte med i kriminalhistorier. | |
| Fiskekroken | 2018-03-14 17:15 | |
 | «Auau» sa Bendik, og tenkte at sin siste time var kommet. Slike grustak hadde han jo lest om i krimbøker, alle visste at slike steder var et bra sted å gjemme lik. «Onkel Hetta, hva er det som skjer?!!», skrek Bendik. Onkel Hetta tok fram en kniv. En fryktelig lang og skarp en. «Nå skal du høre på meg,» sa han: «For det første er ikke mitt virkelige navn Hetta, jeg heter Erik Syttifem. For det andre.... | |
| contender | 2018-03-14 17:22 | |
 | I det samme hørtes lyden av en mobiltelefon som ringte. Alle famlet i lommene. Det var hettegenser nummer to som fikk napp. I den andre enden hørtes et opphisset kvinnemenneske. Hettegenser nr. to så forskremt ut mens han prøvde å få inn noen ord : "Jada, mamma, jeghar det bra." "Jada, jeg har spist." ..." Jeg er på besøk hos noen venner" ..." Jeg kommer snart hjem"...osv. Hettegenser nr. 1 kom ut av bilen og tok tak i nr. 1 da han la på røret. - "Hva betyr de kodene der?" Kan jeg ikke stole på deg?" Du vet hva som skjer med de som ikke samarbeider!" Mens de to kranglet, tenkte Ritalina ut en plan: | |
| contender | 2018-03-14 17:24 | |
| ( Jeg hadde laget denne før forrige innlegg.) | |
| ritalina - Ikke medlem lenger | 2018-03-14 21:20 | |
| - Jeg må melde meg for politiet, sa hun til seg selv. -Hvis jeg ikke gjør det, vil de definitivt tro at jeg er en kaldblodig nabomorder! Fortsatte hun. Hun hadde en god samtale med seg selv. Hun kom fram til at hun først og fremst måtte gjemme unna pistolen, den kunne være god å ha. Ja, for hun kunne jo ikke troppe opp med våpen på politistasjonen! Hun la på sprang, kom seg til hovedveien og fikk haik med den første bilen. Sjåføren var en ung fyr som viste seg å ha en aldeles ypperlig musikksmak. På veien til byen sang Ritalina med på Pixies/Where is my mind, av full hals! Hun elsket den låten! Hun oppsummerte situasjonen nok en gang og det var fort gjort; dette har noe å gjøre med mitt dyrevernengasjement. Det var det eneste sikre. Men hvem sto bak? Kunne det være en ond pelsdyrfarmer? En forbanna bondelagsliga? Tankene gikk tilbake til den spesielle drømmen hun hadde hatt..... Hm, kunne svaret være å finne der? | |
| Cygnus | 2018-03-14 23:39 | |
| Men før hun fikk tenkt ferdig og klekket ut en plan (alt mens de sang av høy hals), kom hun til å snu seg mot den unge sjåføren - og plutselig skjønte hun at han ikke var en uskyldig syngende sjåfør. Det lyste grønt i øynene hans og det var en sånn ondskap i dem at blodet hennes nærmest frøs. ‘Hvor har du gjemt det?’, hveste han. ‘Hvem samarbeider du med?’. Ritalina så seg rundt, de var midt i et skogsområde og kjørte 90 km men hun åpnet resolutt døren... | |
| ritalina - Ikke medlem lenger | 2018-03-15 00:01 | |
| og så lukket hun den. Like greit, for man kunne si mangt og mye om Ritalina, men suicidal var hun ikke. Hun skulle kjempe denne kampen! Med de mosegrønne øynene sine lyste hun grønt tilbake! WTF! sa sjåføren. -Du er jo besatt! - Jepp! svarte Ritalina. Hun tok fram pistolen og beordret sjåføren til å stoppe. Han lystret, helt dum var nå ikke. - ut av bilen, skrek Ritalina. Så kjørte hun videre alene. Nå fikk det pokker ta være nok! Alt hun ville var å komme seg hjem. Hjem til huset sitt, til senga si. Det hadde vært en begivenhetsrik dag kunne man si. Vel hjemme satte hun seg sporenstreks ned i sofaen. Plutselig ble hun vàr pc-en. Den sto på og blinket mot henne. Blink, blink! Hun hadde fått en mail fra en ordspiller! | |
| ritalina - Ikke medlem lenger | 2018-03-15 00:08 | |
| Her er mailen: "Hallo Ritalina! Kommet vel hjem? Kjærlig hilsen J" | |